Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Hevnen er iskald

Hevnen er iskald

En svensk vampyrfilm - en god, grøssende tankeställare - om barn - for voksne.

Hotell i særklasse

Oppfølger til feel good-suksessen The Best Exotic Marigold Hotel (2012): Samme sjarm, nesten samme stjerner – og litt til.

Forfriskende kreativ

Gamle eventyr blir som nye i storartede «Into the Woods».

Overspilt musikalfilm

Utdatert materialisme i glossy nyversjon av «Annie».

Strålende Willmann

Sår, utfordrende og særdeles velspilt om ung kvinne på skjør halvdistanse til mor, bror og venninne.

Dunkelt i Grong

Det er mer talent og større ambisjoner i «Dirk Ohm – illusjonisten som forsvant» enn filmen helt klarer få ut.

Et lite mirakel

Solid og gripende om døvblind jentes vei til språk på 1800-tallet.

Bedre påskefilm skal godt gjøres

Utsøkt velregissert, skarpt og godt om religiøs tenåring som ønsker å ofre sitt liv for Gud.

Søte lilla romvesen

Dreamworks’ siste storsatsing løftes av feiende flott animasjon.

Ganske overbevisende

Sean Penn ror i land rolle som muskelstruttende actionhelt.

Rystende om rasisme

Gripende, velspilt om amerikansk rasisme og Martin Luther King jr. i 1965.

Fin oppvekst-dokumentar

Oppvekst og brorskap fanges fint i Aslaug Holms dokumentar om hennes to sønner på veien fra barn til ungdom.

Konstruert naturdrama

Ape innehar hovedrollen i romantisert historie fra Amazonas.

Endimensjonal Askepott

Prangende Askepott tilfører lite nytt.

Norsken og svensken på kornet

Har du hørt den om norsken som lå med sin arbeidssøkende svenske hushjelp? Løfterik debut pirker godt i ny norsk mentalitet.

Bak maska i Kaizers

Vekselvis tradisjonell og litt overraskende dokumentar om Kaizers Orchestra. Funker bedre som fanprodukt enn som film.

5

LA DEN RETTE KOMME INN

En hjerteskjærende, realistisk film om mobbing - virker det som, før «La den rette komme inn» flekker tenner og viser seg å være en iskald grøsser. Det er uunngåelig å nevne at vampyrmotivet overtar hovedinteressen, her er likevel spenningsmomenter nok til å nagle tilskueren til stolen.

Man bør ha lest romanen, sies det, og det har ikke jeg. Likevel er opplevelsen av filmen sterk nok. Forfatteren John Ajvide Lindqvist har selv skrevet manus, den tidligere stand up-komikeren utnytter sin sans for timing og evne til brå vendinger, noe regissør Tomas Alfredson sluker rått. Noen ganger må han tygge litt lenge for å komme videre, forståelig nok ettersom forelegget byr på tung kost.





Miljøet er et frossent landskap i en av Stockholms følelseskalde sovebyer, hvor 80-tallsatmosfæren uanstrengt etableres. Menneskene bor tett, men avstanden mellom dem føles lang. 12-åringen Oskar er Blackebergs mobbeoffer i hjerteskjærende scener, og tilskueren får tid til å feste seg ved troverdige, sviende oppvekstscener - før bloddråper i snøen signaliserer sterkere saker.

Ny hovedperson på arenaen er nattmennesket Eli, Oskars jevnaldrende og gåtefull fra første stund. Lina Leanderssons spill er en opplevelse, og Kåre Hedebrandt med sine drømmende øyne som Oskar matcher henne langt på vei.





Samspillet mellom 12-åringene utvikler et sett av tolkningsmuligheter; mest nærliggende er det selvsagt å oppfatte Eli som et fantasifoster i Oskars plagede hode. Han har virkelig behov for en handlekraftig medhjelper, men kan selvsagt også få impulser fra andre hold. Trangen til å ta hevn former seg som et mareritt, hvor tilskueren nærmest blir gjort til medskyldig. Samtidig er nok seksualangst og skrekken for framtidsutsiktene sterkt inne i bildet.

Regissør Tomas Alfredson er så behersket at han ikke spiller ut for mye (dette blir sterkt nok likevel), og miljøet - med velplasserte 80-tallssignaler (popgruppen Gyllene Tider og skøyteløperen Tomas Gustavson) - er perfekt på plass. Romanforfatter Lindqvist, som visstnok henter sin boktittel fra en Morrissey-tekst, har gitt et utmerket oppspill til en film som behendig utnytter - og samtidig frigjør seg fra - det litterære forelegget.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus