TV-ADRESSA: «Slumdog Millionaire» er en forrykende underholdningsfilm som utnytter filmmediet maksimalt til å gi liv til en spennende, trist og morsom historie med sterk overflate.
Er det mulig å lage god, forrykende feelgoodfilm fra slummen i India? Her er den.
Endret: 23.02.2009 kl. 14:17
Da denne filmen nylig vant fire av de gjeveste Golden Globe-prisene, blant
annet for beste film og beste regi, ble den straks en av storfavorittene
foran dagens Oscar-nominasjoner. I etterkant har filmen blitt beskyldt for å
lage underholdning av slummen i India. Det går an å forstå begge deler, men
det er ikke til å komme bort fra at «Slumdog Millionaire» er en av årets
mest velregisserte, fargerike underholdningseventyr på film.
Den britiske filmskaperen Danny Boyle har etter gjennombruddet for 14 år
siden, vist seg som en av de mest allsidige og dyktige håndverkerne innen
underholdningsfilm. Gjennom vidt forskjellige filmer i vidt forskjellige
sjangre (se spalten Film på langs) har han utviklet et register og en
musikalitet som gjør ham perfekt for denne historien, bygget på den
prisbelønte romanen «Q & A» av Vikas Swarup.
«Slumdog Millionaire» forteller den brutale, men eventyrlige og også
oppløftende historien om hvordan en gategutt fra slummen i Mumbai nærmer seg
tidenes premie i den indiske utgaven av tv-showet «Vil du bli millionær?».
Jukser han, og hvis ikke, hvordan i all verden kunne han svarene? Alt dette
og mer til, ruller filmen opp, på fargesprakende, rytmisk vis.
Filmen har et fortellergrep så saftig og inntrykkssterkt at det skal godt
gjøres å ikke bli revet med. På suverent vis kombinerer Doyle visuelle grep
med musikk, miljø, og historie slik at filmen gir liv til historien på et
vis som får den til å framstå som en myldrende stor historie med dyster bunn
og håpefull overflate. Det er på overflaten det meste skjer, bare så det er
sagt.
Forspillet til historien har enkelte dickenske trekk, i sin skildring av barn
som lever under forferdelige forhold, i slummen i storbyen. Drømmen om et
annet og bedre liv driver vår mann Jamal ut i en odyssé fra kriminalitet og
en ærlig, men dårlig betalt jobb til plutselig stjerne på tv.
Er det uetisk å bruke slummen i India som bakteppe for en film som strengt
tatt ikke er noe mer enn en veldig godt laget eventyrfilm? Det er verdt å
diskutere, men spørsmålet kan også snus litt rundt. «Slumdog millionaire»
skjønnmaler ikke akkurat livet i slummen, og er det verre at det lages bred,
underholdende film som berører de enorme forskjellene mellom mennesker enn
at det ikke gjør det?
Hvis man forventer en ny «Oliver Twist» eller et viktig drama om veien ut av
fattigdom, så er ikke «Slumdog Millionaire» det. Er du klar for en
forrykende underholdningsfilm som utnytter filmmediet maksimalt til å gi liv
til en spennende, trist og morsom historie med sterk overflate, så er
«Slumdog Millionaire - Han som hadde svar på alt» et imponerende eksempel på
akkurat det.
