Endret: 02.04.2009 kl. 09:22
Friluftsmennesket i norsk grøsserfilm, Pål Øie (regi og manus), utforsker nok
en gang de dype, mørke skoger. Slik han gjorde i «Villmark» (2003), hvor
gufset ennå sitter godt i ryggraden i en film hvor naturen og menneskets
mørkeste kroker ble utnyttet for alt hva de var verdt.
Nå tar han publikum med på en ny tur med teamet fra den gang da, foran og bak
kamera. Arenaen er en vestlandsbygd hvor Kai Koss (Kristoffer Joner) vender
tilbake etter nesten 20 års fravær. Arbeidet med å fortrenge traumatiske
opplevelser i barndommen viser seg etter hvert forgjeves når han skal gjøre
opp arven etter sin avdøde mor, hvor et falleferdig hus er det største
aktivum i boet.
Mer skal vi ikke røpe, annet enn at huset eksteriørmessig er noe av det
nifseste vi har sett på lenge. Bedre er det ikke innenfor veggene, hvor
fotograf Sjur Aarthun elegant skaper undergangsstemning i hvert eneste
bilde. Akkompagnert av et svært godt lydbilde blir dette en guffen
opplevelse, hvor spenningsfeltet mellom virkelighet og sinnets innerste
hemmeligheter stadig spiller publikum et puss.
Det er nifst, sjokkeffektene kommer tettere enn hagl. Ikke med de store
fakter, men effektivt porsjonert ut i all sin enkelhet, hvor angsten for det
lukkede rom, og hva som skjuler seg bak det nærmeste hjørnet griper
effektivt tak i oss.
Ikke mye negativt å si om «Skjult», annet enn at regissør Øie burde tatt et
grep rundt manusforfatter Øie: Større tydelighet i et par sentrale scener
hadde gitt en annen opplevelse. Men for all del, vel mye vandring til tross,
dette holder i lange baner.
En drømmeoppgave for Kristoffer Joner, dette, hvor hans uutgrunnelige, lett
plagede ansikt lyser paranoia. Med lensmann Cecilie Mosli snokende rundt
samt utmerkede rolletolkninger for øvrig blir dette effektiv underholdning.
Med bl.a. Morphine på lydsporet ligger «Skjult» an til å bli denne påskens
mest iskalde opplevelse.
Diskuter denne saken
Innsendt av Uenig, 13.04.2009 00:09:34
Makan til dritfilm skal man lete lenge etter. Hvor mange ganger har man ikke sett hånda som "overraskende kommer opp fra jorda, og det altfor skumle huset i skogen med en enda skumlere kjeller?
Dette er en film for de som liker gamle klisjeer bli misbrukt om og om igjen. Kort fortalt: Lite givende film med hjernedødt manus. Se heller Johnny Depp i "Secret Window" og les grundig om Joseph Fritzl saken så skjønner man hvor regissør Pål Øie søkte inspirasjon før han laga nok en dritfilm som utspiller seg i norsk natur.
