Endret: 01.07.2009 kl. 10:57
Barampampa-psssjj: Hollywood presenterer – ikke spesielt overraskende – kapittel tre i animasjonssuksessen «Istid». Med dollar i blikket og 3D-briller på lur, bør ingen bli overrasket om også nummer tre forårsaker folketog til kinosaler og lekebutikker.
Når «Istid» spilte inn i overkant av 300 millioner kroner åpningshelgen i mars 2002, og Istid 2 (2006) likeså greit sopet inn 465,3 millioner kroner (og ble den sjuende mest sette kinofilmen i Norge noensinne), kan man ikke klandre Blue Sky Studios for å tenke mer, mer, mer. Og nummer to overgikk etter manges mening nummer én; Så kan det virkelig være at nummer tre blir unntaket som bekrefter regelen om at kvalitet og oppfølgere følger en omvendt proporsjonal kurve?
Dessverre ikke. For all del, «Istid 3» er slett ingen dårlig film, men den ihjeltygger morsomheter som vi godt kunne fått knaske selv. Og for å bruke nok en matmetafor: Både plott og dialoger kan til tider minne om ostepop som har stått i skål over natta: Du vet hva du får, og det er seigt – men du spiser det lell. Det er godt, men ikke like godt som i går.
Rambo-inspirert nykommer
Der «Istid» tok for seg av istidens tilblivelse, og «Istid 2» nedsmeltingen av denne, er det altså dinosaurene som inntar verden i «Istid 3». Hoved-«personene» er stort sett de samme: Mammutmann- og kone Manny og Ellie (Otto Jespersen og Linn Skåber), dovendyret Sid (en stor smule overspilt av Dagfinn Lyngbø), sabeltanntigeren Diego (Sven Nordin), pungdyrene Crash og Eddie (Espen Sandvik og Jan Gunnar Røise), og selvfølgelig Scrat – det frustrerte ekornet som aldri får et grepa tak om nøtta.
Kort fortalt er fru Mammut på tjukka, og Diego føler det derfor er på tide å forlate de blivende foreldre. Etter en krangel med Manny gjør Sid det samme. Men med sin sedvanlige mangel på kløkt, faller Sid gjennom isen, der han finner tre store egg som han tar med seg tilbake til flokken. Dét er naturligvis ikke så lurt. Vips, så klekkes de, og dinosaurmamma kommer selvsagt opp til overflaten på jakt etter sine unge, håpefulle. Sid blir motvillig med på lasset ned til denne ukjente underverdenen, og med det starter vennenes jakt etter sin dumsnille venn, i et frodig landskap der dinosaurene hersker.
Der møter de nykommeren Buck (for øvrig glitrende gestaltet av Åsleik Engmarks stemme), en enøyd dinosaurjeger, tydelig inspirert av både Rambo og den legendariske Shrek-katten Puss in Boots. Freske Buck har mye av æren for at dinosaur-kalaset ror seg sånn passe i land. Sesongen for nøttejakta derimot, den føles litt over etter X antall nøttesekvenser, på tross av den smått søte romansen med et kvinnelig flygeekorn.
Fantastisk animasjon
Med 3D-briller er det en fantastisk animert verden vi møter, ja, som vi omtrent kan ta og føle på. Dinosaurene glefser ut i kinosalen så det kiler i magen, snøfnuggene smelter nesten på tunga, og det er nesten så man er en del av de heseblesende jaktsekvensene. Teknisk sett er det med andre ord bare å bøye seg i støvet for den animerte filmen.
Akkurat dette med 3D-brillene vil nok også bidra til at barna vil oppleve den fargerike filmen være både morsom, spennende og litt skummel, noe som nødvendigvis må gi litt prikk-drahjelp i terningkastet. «Istid 3» er tross alt en familiefilm. Og den vil etter all sannsynlighet oppfylle sin misjon her i livet, og gå i suksessfotsporene til sine eldre søstre. Men sett i forhold til de andre to «Istid»-filmene, makter ikke nummer tre å (i like stor grad) skape den karakteristiske, lagvise humoren – som både barn og voksen kan le av. Med dét er også en del av sjarmen borte.
PIA MARTINE WOLD
