Filmen viser at Michael Jackson var en stor artist til det siste. Opptakene fra øvingen til et planlagt comeback er ellers mest for den harde kjerne og lite til film.
Endret: 29.10.2009 kl. 09:53
For å si det med en gang: Det er langt større dimensjoner over markedsføringen og lanseringen av «This is it» enn selve filmen. At den kun skal gå på kino i to uker virker fornuftig, siden den er på mange måter er smalere enn hopen av musikkdokumentarer som aldri kommer på kino. Uten Jacksons tragiske død ville ikke denne ha gjort det heller.
TV-ADRESSA: Se kjendisene på premiere i USA
Derfor er det gledelig å melde at filmen i seg selv slett ikke er spekulativ, men en nøkternt og grei dokumentasjon av øvingen opp mot hans store comebackshow. Filmen er egentlig bare en lang, oppblåst utgave av det som vanligvis ender som ekstramateriale på dvd-er. Bakomfilm av typen mange lar forbli usett og kun de færreste av normale mennesker vil ønske å se mer enn en gang.
For store fans vil «This is it» fortone seg som en skattkiste, selv om det nøkternt sett ikke er mye til film. Jacksons tragiske død og det faktum at det aldri ble noe av comebackshowene i London i sommer, gjør at det som ellers ville vært ekstramateriale i stedet blir hovedrett og det nærmeste vi kommer inntrykk av hvordan artisten Michael Jackson var på slutten og hvordan hans siste show kunne ha blitt.
Filmen skal ha ære for at den ikke smører på med Jacksons død, ja knapt referer til det eller hans liv og karriere i det hele tatt. Det gjør den til en rendyrket dokumentar av artisten i sitt siste arbeid. Det gjør også filmen ganske smal, og mest for dem som hadde eller kunne tenkt seg plass på hans avskjedskonserter.
Det filmen byr på, er løst sammenbundne, heftig sammenklipte scener av Jackson i øving med regissør, band, sangere og dansere. Selv om han tidvis ser rar ut, virker han skjerpet, proff og generøs, intenst opptatt av å toppe seg selv i sitt store comeback. Selv om han sjelden tar alt ut vokalt i øvingene, får vi betagende øyeblikk i undervurderte sanger som «Human nature» og «I Just Can't Stop Loving You», mens han av de store lar seg rive med i «Billie Jean».
Lydkvaliteten er gjennomgående bedre enn bildene. I stedet for tydelig, samlende fortellergrep er det flue-på-veggen og nøktern dokumentasjon som er saken. Filmen viser at London-konsertene kunne blitt heftige saker, ikke minst visuelt, fra scenografi og koreografi til en rekke nyinnspilte filmsnutter. Scenen hvor han sitter med kjærlighet på pinne og ser innspilling av nye videoscener til «Thriller» understreker at den barnlige artisten med de store hendene sannsynligvis var på vei mot et gedigent comeback.
Scenografien og regien på «Earth Song» bekrefter at subtilitet var noe Jackson ikke beskjeftiget seg med i siste del av karrieren. «This is it» er ikke den definitive filmen om Michael Jackson. I motsetning til sitt objekt er filmen overraskende nøktern, et langt, men helt greit dokument fra hans siste tid i øvingslokalet, mest for dem som måtte være interessert i akkurat det.
Diskuter denne saken
Innsendt av Shamon, 28.10.2009 17:21:32
Dette var jo cirka det samme som VGsnanmelder meldte idag. Driver dere med samarbeid eller? - Du kunna kanskje ha gjort som VGsanmelder, og sagt at det villa ha blitt et par pluss på terning om du er en hardbarka M.Jfan. Skal se den på kino imorgen, uten å tenke på disse anmeldesene. Jeg er filmelsker, og skal ikke la noen anmeldelse farge mitt syn på en film. Dessuen DIGGER jeg Michael Jackson. C'Mon!
