Endret: 07.01.2010 kl. 10:56
Det er to scener som overstråler alt det andre i «Tomme tønner» og viser at filmskaperne ikke bare ønsker å være morsomme, tøffe og kule, men faktisk har litt evner på feltet også. Det er framfor alt scenen hvor Ali og gangstergjengen skal tøffe seg med ny kabriolet i Oslo, og ikke klarer å skru av Halvdan Sivertsens «Ti tusen tommeltotta» når den dundrer ut i gatene over lydanlegget.
Det er den besteog morsomste bruken av musikk i norsk film siden Åge Aleksandersens «Min dag» i Tommy Wirkolas «Død snø». Wirkola spiller en nordlending med dynamitt her, og filmen deler produsent med fjorårets norske zombiefilm. Dette er imidlertid langt mer gammeldagse og primitive saker, i forsøksvis ny og kul drakt.
Den andre scenen er når Bjørn Sundquist tar en Dennis Hopper fra «True Romance» og skjeller ut Oslos gangsterkonge for å være dansk. Tony Scotts Tarantino-skrevne voldsorgie fra 1993 framstår som et forbilde, mens filmene om Olsenbanden mer overraskende også framstår som inspirasjon for denne komedien med dumme småskurker og fæle dansker.
Regissør og hovedrolleinnehaver Leon Bashir skrev også den norske gangsterfilmen «Izzat» (2005). «Tomme tønner» deler mange av svakhetene, men i motsetning til «Izzat» prøver «Tomme tønner» knapt å bli tatt på alvor. Mens skurken der het Svensken er det nå Dansken som er konge i Oslos underverden. Til tross for en rekke gode eller kjente fjes på rollelista, klarer «Tomme tønner» i altfor liten grad å bygge opp til god, rølpete moro. Det blir mer «Karl & co.» enn Tarantino.
At en moderne norskgangsterkomedie bruker en utstoppet fuggel som motor for handlingen og presenterer tre hovedpersoner som gjennomgående virker mer dumme enn morsomme, gjør at mange av de filmatiske vitsene blir unødig seige. Det hjelper litt med oppfinnsomt norsk rocksoundtrack, men filmen kommer altfor tidlig til et punkt hvor det å skru opp lyden og klippe sammen litt action ikke klarer å skjule syltynt manus og dårlig utviklede typer.
Som filmkomedie lever «Tomme tønner» i altfor stor grad opp til tittelen. Den har, som nevnt, et par gode scener og prøver ikke på annet enn å skape litt kutl underholdning rundt dop og krim i Oslo. At Halvdan Sivertsen og Geir Børresen henholdsvis er å høre og se i samme film, er kanskje det nærmeste vi kommer en gjenforening av Labbetuss. Det er dessverre noe av det beste som kan sies om «Tomme tønner».
Diskuter denne saken
Innsendt av kåre kråkert, 03.04.2010 17:58:04
men en veldig god bakrusfilm. Ypperlig film til å bare slappe av og flire med. Poenget med denne filmen er ikke troverdigheten, men humoren, og det ene gir gjerne avkall på det andre i så måte. Det hender et par ganger at man blir ventende på neste situasjon, men stort sett holder den seg flytende. Det jeg synes er godt gjort, er at filmen har en kriminell setting, men framstår som uskyldig nok til at lovlydige kan "kjenne igjen" personene.
