Endret: 09.02.2010 kl. 08:45
DAYBREAKERS
Amerikansk-australsk thriller
Regi: Michael Spierig, Peter Spierig
Med: Willem Dafoe, Isabel Lucas, Ethan Hawke, Sam Neill
I en tid med blodsugende jævler på alle filmkanter, er det overraskende å møte en vampyrfilm med en forfriskende, effektiv twist. De australsk-tyske filmskaperbrødrene Spierig snur opp-ned på de fleste vampyroppleggene ved å skildre en verden (anno 2019) hvor vampyrene er i stort flertall. Det har derfor blitt alvorlig mangel på deres foretrukne og stadig mer ettertraktede råvare; mennesker og blod.
Første del av «Daybreakers» er så stilfullt gjort i all sin groteske gru, at det er lett å spå brødrene Spierig en løfterik framtid innen sjangerfilm. Filmen utspiller seg ti år etter at et virus i 2009 begynte å gjøre folk til vampyrer. Med bare fem prosent mennesker igjen på jorda, spiller Ethan Hawke en vampyr og lege som forsøker å utvikle en bloderstating for å hindre blodfattige vampyrer i å glefse løs på hverandre.
Som en slags vampyrverdens Gotham City skildres et samfunn hvor vampyrenes nyhetssendinger melder om opprør rundt om i verden og stadig flere «bloodrelated crimes». Filmen fungerer langt på vei som en allegori over grådig utnyttelse av begrensede ressurser. Willem Dafoe og Claudia Carvan spiller mennesker på flukt, på jakt etter en kur mot vampyrviruset. Sam Neil er vampyrkapitalisten personlig.
Etter hvert lener filmen seg mot mer tradisjonelle sjangergrep. Vitenskapelige vidunder og bibelske undertoner gjør at kalkunfaktoren begynner å nærme seg, men action, framdrift og visuelt grep gjør at blodbadet aldri helt mister grepet. At Defoes type og menneskehetens håp går under navnet Elvis hjelper også, samt humor i form av politikeren som skjønner at han ikke er populær hos mennesker siden han «både er vampyr og politiker».
Det er i det hele tatt en god del å glede seg over ved «Daybreakers». Til å være blodsprutende sjangerfilm laget av begavede filmnerder har den dessuten et overraskende radikalt budskap: Det er grådige kapitalister som ødelegger og truer verden, menneskene og ressursene, mens håpet og menneskeligheten er representert ved ei tøff dame, en slags vegetarianer og en fyr ved navn Elvis.
.
Diskuter denne saken
Innsendt av jeppe på bjerget, 04.02.2010 20:31:39
Likte tvisten i begynnelsen, men noe av historien i filmen blir litt for dum. Folk dør ikke på løpende bånd av at man tapper en viss mengde blod fra dem. Samtidig ville det kjapt blitt satt i gang avlsprogram på en så viktig ressurs. Ellers løser filmen ingenting og slutten er så cheesy at selv den mest hardbarka clinter'n fanskare vil rødme.
