Endret: 11.02.2010 kl. 12:29
Percy Jackson & Lyntyven
Amerikansk eventyr
Regi: Chris Columbus
Med: Logan Lerman, Brandon T. Jackson, Alexandra Daddario, Sean Bean, Pierce Brosnan, Catherine Keener.
Rett nok er boka ingen Harry Potter, med dens overskudd og fantasirikdom. Bokserien om «Percy Jackson» er langt på vei en amerikansk kopi, som stjeler fra gresk mytologi hva J. K. Rawling diktet opp av tryllekunstner og avler et kull av halvguder istedenfor trollmenn. For øvrig blåkopieres mye, blant annet trioen med helt, kompis og søt venninne som går på skole for å lære å mestre sine evner, og som sammen løser problemene som ustanselig truer.
Men første fortelling i bokform om Percy Jackson er uansett en spennende, effektiv og til tider morsom affære om den mistilpassede ADHD-guttungen som oppdager at hans far er Poseidon. Selv har han uante krefter som skal vise seg å komme godt med når de antikke gudene mistenker Percy for å ha stjålet prototypen til lynet.
Emo-guden regjerer i tenåringsfilm
Chris Columbus har tidligere regissert blant annet to av Harry Potter-filmene. Denne gang ødelegger han imidlertid historien på tåpeligste vis, ved å ta alle valg ut fra hva som vil maksimere appellen til målgruppa som for lengst har sett Twilight-filmene to ganger på kino. Dermed er den nerdete guttungen fra boka blitt et drops av en tenåring med emosveis, høye kinnbein, isblå øyne og airbrushet ansikt. Fortellingen er temmet og striglet til det ugjenkjennelige, og ligner like mye på en daff high school-serie som en spennende eventyrfilm.
Et hovedproblem er det også at skuespillerne ikke overbeviser. Percy selv (Logan Lerman) er stiv som en papplate enten han skal være forelsket eller i stor fare, og Pierce Brosnan ser konstant ut som om han unnskylder seg for å være med på dette tøyset når han traver rundt som kentaur – halvt hest og halvt menneske. I tillegg er karakterene utstyrt med ubehjelpelig dialog som på konstruert og keitete vis forklarer hva vi selv ser med begge øyne. Når døren til helvete raser sammen bak våre tre venner, blir det i overkant tydelig når en av dem utbryter «Det er ingen vei ut nå». «Ja, nå er vi stuck her». Sier du det, du. Den norske oversettelsen bidrar til irritasjonen over tullsnakk. For hvorfor oversettes «heroes» med «heroer»?
Heavyrock i helvete
«Percy Jackson» har sine fortrinn i filmformat. Noen av monsterne er overbevisende utformet, blant annet er Uma Thurman en riktig vemmelig Medusa. En god del vittigheter er dessuten sydd inn i sammenhengen, som når dødsguden Hades ser ut som en sliten heavyrocker like utgått på dato som den virkelige verdens turnerende spøkelser. At gudeverdenens himmel er i New York og helvete er i Hollwyood er blant andre finurligheter som er blitt med fra boka. At et par Converse-sko med vinger er blant moderne guders hjelpemidler er festlig nok, men på ett tidspunkt tar produktplasseringen overhånd. Det er liksom ikke måte på hvor viktig en Iphone og en Mac blir for våre helters framferd blant farer som truer.
Det spørs om det var verdt pengene for Apple, eller om selv ikke greske guder kan redde denne pregløse og strømlinjeformede eventyr-kopien fra en død i forglemmelse.
Diskuter denne saken
Innsendt av Knutern (eksiltrønder), 18.02.2010 09:19:28
" blitt et drops av en tenåring med emosveis,"
Hva betyr egentlig drops? - og hva er emosveis?Innsendt av Hilde, 13.02.2010 14:07:20
Ikke Rawling.
