Det er fullt mulig å lage en dypt original film om vampyrer, kjærlighet og blodtørst. Se bare her.
Endret: 08.03.2010 kl. 14:02
THIRST
Sør-Koreansk drama/skrekk/komedie
Regi: Chan-wook Park
Med: Kang-ho Song, Ok-vin Kim, Hae-sook Kim
En vampyr og en vakker kvinne, blodtørst marinert i moralske betenkeligheter og kjærlighet på hver sin side av evigheten. Det høres ikke særlig nyskapende ut i disse dager, når vampyrbølgen allerede har vist kraftige tegn til slitasje i filmer som “Daybreakers" og serier som “Vampire Diaries". Likevel er det nettopp den overveldende uforutsigbarheten som gleder aller mest med “Thirst", som beveger seg elegant og selvsikkert inn og ut av sjangre og skaper en film som ikke ligner noe annet du har sett.
Det begynner som en ettertenksom sak om en katolsk prests selvoppoppfrelse, der han vier kroppen sin til et eksperiment med dødelig utgang. Isteden gir det påførte viruset ham til en levende død og blodtørstig skapning med nyvunnen apetitt både på blod og kroppslig behag. Dette leder ham til den ulykkelige kona til en barndomsvenn, en historie lånt fra Émile Zolas “Thérèse Raquin. Snart er vi over i en utroskapshistorie som er både rørende romantisk og rått lidenskapelig, før den eskalerer i retninger som spenner fra skrekk- og thrillerelementer til den glade komediegalskap. Det er ekstremt blodig, med ekstravagante oppvisninger av sex, mord og makaber slapstick innen begge områder. Det skaper en visuell fest for alle som tåler å se et skikkelig blodbad på duken. Men du må regne med å kjenne det på kroppen når prest Sang-hyeon legger seg på gulvet i et sykehus og grådig sutter på slangen med blod koblet direkte til en pasient.
Samtidig har filmen helt andre kvaliteter enn de fysiske. Noe av det som gjør vampyrene så forlokkende for filmskapere, er hvordan deres umenneskelighet gjør det mulig å formulere noe om menneskelighet. Det gjør “Thirst" på innsiktsfullt vis. Som i “Oldboy" klarer regissør Chan-wook Park å ta opp grunnleggende, alvorlige temaer gjennom spektakulær, ytre handling. I “Thirst" handler det blant annet om menneskelig godhet og ondskap, om skyld og forsoning, og om hvor tett sammenfiltret kjærlighet og hat kan være i en film som fortsetter å overraske helt til soloppgang.
