Ganske morsomt, litt trist blikk på livet og døden i ukebladbransjen med en fantastisk Ingar Helge Gimle.
Endret: 14.03.2010 kl. 15:30
En helt vanlig dag på jobben
Regi: Terje Rangnes
Manus: Erlend Loe
Med: Jan Gunnar Røise, Ingar Helge Gimle
Vi som frykter at den tiltagende trenden med å filmatisere bøker i norsk film fører til forutsigbare filmer som sjelden gjør stort mer enn å følge boka, kan glede oss over at «En helt vanlig dag på jobben» er et eksempel på at det er mulig å gjøre film av bok med en frekkhet og lekenhet som gjør at historien på lerretet får de fleste av sine kvaliteter på filmens premisser.
Nå er ikke Håvard Melnæs' ufortjent utskjelte skandalebok om sitt liv som reporter i Se og Høre noe litterært eller emosjonelt storverk som gjør at leserne forventer bokstavtro filmatisering. Det er muligens litt av forklaringen på at manusforfatter Erlend Loe og regissør Terje Rangnes viser en frekkhet og lekenhet i form og tilnærming som er en sjeldenhet i norsk film generelt og filmatiseringer av bøker spesielt.
At filmen i starten fleiper med at Se og Hør har blitt til Folk Flest, samt at den virkelige Håvard Melnæs blander seg i handlingen og kommenterer både den og Jan Gunnar Røises framstilling av seg selv, gjør dette til nøkkeldrama med metaperspektiv. En tragikomedie og satire hvor forholdet mellom film og virkelighet får en helt spesiell dynamikk. Jon Øigarden gir et kynisk portrett av redaktør Odd Johan Nelvik. Alle vil skjønne at Are Kalvø gir stemme til Kjell Inge Røkke, men er Nils Ole Oftebro seg selv eller en annen forfyllet norsk kjendis som selger det meste for penger og pisser på prinsipper og presse?
Jan Gunnar Røise gjør Håvard Melnæs til en ukebladsjournalistikkens Daniel Braut. En hyggelig, ganske flink fyr fra landet som opplever økende suksess gjennom moralsk forfall. Det er likevel ikke som etterpåklokt karakterdrama om en journalists vekst og fall i et kynisk ukebladmiljø at filmen er verdt å se. Som «Balladen om Håvard Melnæs» er «En helt vanlig dag på jobben» et interessant, morsomt og harmdirrende, men ganske ensidig og ikke spesielt dyptpløyende bilde på livet bak det glansede papiret i Se og Hør.
Det er forholdet mellom reporter Melnæs og prinsessefar Sven O. Høiby som gir filmen kvaliteter som går utenpå boka og overraskende nok gjør det syrlige oppgjøret med Se og Hør til en ganske gripende film. Røise er god som Melnæs, men som person pirker han bedre og mer i andre enn i seg selv. Derfor er det besnærende å se hvordan Ingar Helge Gimle ikke bare parodierer eller imiterer Sven O. Høiby, men forsvarer ham og gjør ham levende på et vis som gjør «En helt vanlig dag på jobben»til en komedie hvor latteren etter hvert setter seg fast i halsen.
Selv med litt uforløst slutt overbeviser spillefilmdebutant Terje Rangnes med en av de bedre norske filmene det siste året. Philip Øgaards bilder og den lekne fortellerstilen bidrar til komedie som tør og oppnår mer enn norske komedier vanligvis gjør. Et lass av a-, b- og c-kjendiser tolket av andre eller seg selv, bidrar til at filmen gjennomgående har noe å by på.
Likevel er det når Gimles Høiby hever glasset og sier: «Lunka CB, Håvard, det er det som er livet!» og får oss til å føle med medieklovnen vel så mye som å le av ham, at norsk filmkomedie tar et steg videre i kraft av denne filmen og Hans Petter Molands «En ganske snill mann». Ingen av dem er helstøpte, men begge er på sine vis vel verdt å se.
