Endret: 11.03.2010 kl. 10:07
THE BLIND SIDE
Amerikansk drama
Regi: John Lee Hancock
Med: Sandra Bullock, Quinton Aaron, Kathy Bates
Ordinær kinopremiere fredag (utenfor Kosmorama)
«Fortjente jeg denne, eller slet jeg dere bare ut?» var Sandra Bullocks selvironiske takk til Oscar-akademiet da de høyst overraskende plukket Bullock ut av buketten dyktige damer sist søndag. For dette er en skuespiller som har vært nede i en dump full av drittroller de siste årene. Når karrieren tar den veien for kvinner over 40, begynner de gjerne å klage over at de bare blir tilbudt «mammaroller». Sandra Bullocks rollefigur i «The Blind Side» er imidlertid en karakter som tilbakeviser at mammaroller må være noe å skjemmes over. Å portrettere en hardt sminket, rappkjeftet og steinrik republikaner med varme er en utfordring Bullock håndterer elegant, med fin kontroll over nyansene i en rolle som fort kunne skåret ut i parodien.
Bullock spiller Leigh Anne Tuohy, en såkalt «god, kristen amerikaner». Hun er en grepa rett-på-sak-versjon av den perfekte amerikanske kvinne: Vakker, steinrik, suksessfull, til og med lykkelig! En dag får barna en medelev det er umulig å overse. Midt i den prikkhvite skolegården havner en malplassert, diger og hjemløs afroamerikansk ungdom, Big Mike. Hun tar ham med hjem, og oppdager snart at hennes siste «veldedighetsprosjekt» skal endre ikke bare ungguttens liv, men også hele familien. Det er sentimentalt så det holder, men innenfor hva denne historien fra det virkelige liv tåler. Det er blitt en godhjertet og fint fortalt film, men med mange mindre irritasjonsmomenter: Trangen til å overforklare. Hangen til å holde scenene for lenge, slik at vi ser barna holde smilet klistret litt lenger enn vi tror på. Ikke minst, regissørens tendens til å rosemale filmens førstekvinne med svært bred pensel.
«The Blind Side» er en utilslørt feiring av den amerikanske drømmen om å utnytte sitt talent og kare seg til topps. Det filmen ikke forteller så mye om, er mulighetene til Big Mikes ni halvsøsken som ikke adopteres av en velmenende familie. Der Oscar-aktuelle «Precious» viser hvordan også det store, stygge Systemet av og til kan gjøre noe rett, fange opp og endre enkeltskjebner, er dette en velmenende film om Hvermansens mulighet til å gjøre det samme. Det gjelder bare å se folk. Jeg tror det var det Oscar-akademiet gjorde også, da de lot rullebladet ligge og så at Sandra Bullock jammen har gjort noe riktig bra denne gang. Om hun var bedre enn Meryl Streep? Neppe. Men som vi mindre republikansk anlagte vet, er det fint å dele på godene.
