Endret: 18.03.2010 kl. 14:00
PROFETEN
Fransk drama
Regi: Jacques Audiard
Med: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif
Et av høydepunktene under Kosmorama, den løfterike danske debutfilmen «R», framstår på mange måter som et dansk speilbilde av dette franske mesterverket. Den mest vesentlige forskjellen ligger i bruken av musikk og måten «Profeten» gjennom tittel og omfang peker langt ut over seg selv.
Dette er filmen som sammen med Michael Hanekes «Det hvite båndet» satte de andre filmene under filmfestivalen i Cannes i fjor i skyggen. «Profeten» fikk juryprisen, og ble dermed det definitive gjennombruddet til en av de mest kresne og dyktige europeiske filmskaperne de siste 20 åra.
Det spesielle med Jacques Audiard som feiret, prisbelønt filmkunstner, kanskje litt av grunnen til at han ikke har fått det tunge gjennombruddet tidligere, er at han ofte lager sjangerfilm, rundt kriminelle. Bare hans forrige, eminente «Mitt hjertes tapte slag» om en gangster og pianist fra 2005 er kinovist i Norge. Samtlige av hans filmer anbefales på dvd. De tåler gjensyn og gjenhør.
Et av særtrekkene ved Audiards heftige måte å bruke filmmediet på, er musikken. Hans faste komponist Alexandre Desplat har fått 3 Oscar-nominasjoner for jobb for engelskspråklige regissører, men det er med Audiard han har gjort mye av sitt beste arbeid. Du har neppe hørt et knallhardt fengselsdrama tonesatt som her. Om du ikke hører spesielt etter, er det mulig å ikke legge merke til det kresent orkestrerte lydsporet. Å få slik musikk til en slik film til å låte så selvfølgelig, er en prestasjon.
Det mest iøynefallende ved filmen er Tahar Rahim i hovedrollen. Han har intens tilstedeværelse som en ung Robert De Niro som 19-åringen som ved filmens start ankommer fengsel for seks års soning. Filmen er en besk kommentar til fengsel som institusjon, men enda mer en skildring av makt, miljø og hvordan livet bak murene former en usikker analfabet til en smart og brutal storkriminell.
Skildringen av de ulike etniske og religiøse gjengene i fengselet og maktspillet dem imellom, gjør at «Profeten» stikker seg ut i en velbrukt sjanger. Nils Arestrup minner om Marlon Brando i «Siste Tango i Paris» som hardt tilkjempet konge bak murene. Gjennom to og en halv time er det et mektig drama som rulles opp, fortalt på et vis, med en intensitet og musikalitet som gjør at Jacques Audiard med dette omsider har fått den anerkjennelsen han lenge har fortjent, som en av de beste filmfortellerne i vår tid.
