Det er som vanlig kvalitet i alle ledd når Pixar roter i leketøysskuffen.
Endret: 26.08.2010 kl. 08:47
TOY STORY 3
Regi: Lee Unkrich
Med: Norske stemmer:
Åsleik Engmark, Sven Nordin m.fl.
I løpet av sommeren vil denne filmen være en av de ti gjennom tidene som har spilt inn mest penger på kino i USA. Den kostet over 200 millioner dollar å lage. At den alt har spilt inn dobbelt så mye bare i USA, sier noe om dimensjonene over påkostet 3D-film for hele familien for tida. Det ledende og mest innovative selskapet innen animert familiefilm står bak. Pixar har som vanlig levert et kvalitetsprodukt. Dubbingen kler heldigvis den norskspråklige versjonen ganske godt, og det er mye å glede seg over for både små og store i et spektakulært leketøysdrama.
Likevel er «Toy Story 3» en av de mer forutsigbare filmene til Pixar. Animasjonen, musikken og historien er tidvis fantastisk, men sammenlignet med hvor banebrytende «Toy Story» var for 15 år siden, eller «Up» i fjor, så er ikke dette på helt det nivået. Som oppfølgerfilm er den likevel langt over snittet, med en rekke fascinerende poeng i oppdateringen av historien. At filmen både tør å utforske mørke krefter, fanger tidsånd og leker med klisjeer, gjør den til en opplevelse som vil underholde mange.
Vesle Andy som eier lekene i filmene, har blitt 18 år gammel og er klar for college ved denne filmens start. Han rydder gutterommet, og får til lekens skrekk beskjed av sin mor om å sortere sine saker for henholdsvis flyttelass, loft og søppelsekk. Før de vet ordet av det er Buzz, Woody og de andre på vei mot resirkulering i en barnehage, som viser seg å være en slags konsentrasjonsleir for leker.
Filmen skal ha ros for å våge å spille på ganske skumle og mørke stemninger som kontrast til humor og sjarm. De aller minste vil nok bli skremt etter som noen av de myke og søte lekene ser ut til å ha sett og lært fra skrekkfilm. Det hjelper med god moral i bunnen, søt finale og et budskap om at resirkulering er bra. Noe av det friskeste og morsomste ved filmen er at Barbie rehabiliteres og viser seg å være en dame med skikkelig bein i nesa.
Skildringen av forholdet mellom Barbie og Ken og et par særdeles imponerende actionscener, er blant de sprudlende åpenbaringene som gjør at det er verdt å følge Woody og Buzz på nye eventyr. At Buzz bokstavlig talt endrer karakter er et av de friske grepene som utnyttes med stadig større hell gjennom historien. Randy Newmans musikk låter fortsatt omtrent like oppløftende og fargesprakende som filmens univers, men det er litt synd at også han i så stor grad har gått for resirkulering.
Lee Unkrich har avansert fra medregissør på «Toy Story 2», «Monsterfabrikken» og «Finding Nemo» til hovedansvarlig her. Pixar er dyktige både til å dyrke fram nye ideer og nye folk. Han viser seg mer enn kapabel til å håndtere lekekassa. Med dette har «Toy Story»-eventyret fått et tredje kapittel som holder og gjør hele pakken til en gigant innen nyere familiefilm. Så spørs det om John Lassiter & co tør å gi seg mens leken fortsatt er god.
