Som en slags «Mamma Mia»-versjon av Shakespeare.
Endret: 09.09.2010 kl. 12:01
LETTERS TO JULIET
Amerikansk drama
Regi: Gary Winick
Med: Amanda Seyfried, Vanessa Redgrave, Gael García Bernal, Christopher Egan
En hyllest til Shakespeares «Romeo og Julie» for «Mamma Mia»-publikummet, låter som en brukbar filmatisk forretningsidé. Dessverre er det mest av alt det filmen ser ut som, en utspekulert forretningsidé. På den lange, solfylte turen er det imidlertid en del å la seg underholde av, i et romantisk drama som trykker så oppskriftsmessig på knappene at reiselivsnæringen rundt Verona og Toscana kan begynne å gni seg i hendene.
Amanda Seyfried fra «Mamma Mia» spiller faktasjekker med drøm om å bli skribent for det kresne magasinet The New Yorker. På førbryllupsreise med sin vordende kokkemann Bernal i Verona, lar hun seg fascinere av alle kvinnene som i ulykkelig kjærlighet betror seg i brev sendt til huset til Julie i Shakespeares klassiske drama. Hun sporer opp en av dem, spilt av Vanessa Redgrave, og blir med henne på tur i Toscana for å lete opp hennes flamme fra 50 år tilbake.
Selv om historien er mer søkt enn søt og bildene fra Toscana og menneskene der utarter til en slags reiseporno, bidrar den naive gløden til Seyfried, alltid gode Redgrave, samt den aldrende kvinnens blærete britiske barnebarn til ganske fornøyelig lek med livet og kjærligheten. At en ung kvinne vurderer å vrake Garcia Bernal for en blek brite gir filmen en snedig twist som ytterligere undergraver dens troverdighet.
Derfor er det overraskende at den kalkulerte smørja, innhyllet i italiensk popmusikk og Taylor Swift, kommer ut av klisjeene med en slags solfylt letthet. I en tid med lavt minstemål på romantiske drama er ikke «Letters to Juliet» i nærheten av å være god, men den er dårlig på en relativt sjarmerende måte.
