Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Danser med 3D

Danser med 3D

Wim Wenders hyllest til den tyske koreografen Pina Bausch har den beste bruken av 3D i kinofilm så langt. Endelig utnytter en filmkunstner teknologien til å skape mer dybde.

Brukbar applaus for solid familiedrama av Trier

Joachim Triers amerikanske familiedrama prøver på mye vanskelig og får til en god del.

En monstertruck av en film

Intenst, fartsfylt og brutalt, med mektig scenografi. Storyen og replikkene er ikke allverden, men «Mad Max: Fury Road» er en monstertruck av en film.

Mesterlig animasjon

Den kanskje beste animasjonsfilmen dette århundret nylanseres i fin norskdubba versjon. Moderne japansk klassiker for store og små, men ikke de minste.

40-åringer mot hipstere

Fornøyelig generasjonsclash mellom 40-åringer redde for å bli gamle og energiske hipstere i 20-åra.

Dumme damer

Anstrengt, beklemmende politikomedie med dumme og jålete kvinner i farta .

Trang forhud i Toscana

17-årig gutt i dirrende sommerdrama mellom første samleie og beklemmende underlivsproblem.

Røff ungdomsfantsy

Dansk ungdomsmiks av «Game Of Thrones» og Astrid Lindgren. Bedre på handling, tryner og miljø enn replikker og spill.

Dreping for barna

Enda en film hvor Liam Neeson prøver å bli en god far ved å drepe for barnas skyld. Klisjétung, men spenstig fortalt actionthriller.

Søt bullshit

Okserodeorytter og cowboy møter kunstelskende studine i drama søkklastet med påstått kjærlighet og fine bilder.

God om Kurt Cobains liv, musikk og død

Definitiv dokumentar om selvdestruktiv rockstjernes karriere på godt og tragisk.

5

PINA

(Foto: FILMWEB)

Foto: FILMWEB



Film
PINA
Tysk dokumentar
Med: Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal



I et år hvor 3D-film som konsept var i ferd med å stivne bak popkornet i familiefilm og storfilm, viser den tyske veteranen Wim Wenders god kunstnerisk utforsking av formatet. På et tidspunkt hvor 3D-film er i ferd med å bli innhentet av kritisk backlash og tegn på sviktende kommersiell glans, er «Pina» en bemerkelsesverdig, sårt tiltrengt 3D-film for voksne.



Wenders viser en kunstnerisk og fortellermessig bruk av formatet som bør begeistre selv en voksende skare med 3D-skeptikere. Mens påfallende mange 3D-filmer fortoner seg som et alternativ til en tur på tivoli, fortoner «Pina» seg som til et alternativ til en tur i operaen, for heftig møte mellom dans og musikk. 66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise «Pina» utenfor konkurransen i Berlin i år. Hyllesten til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers fått pris.



Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse. Etter at «Up» og «Avatar» løftet 3D-film til nye høyder, kommersielt som fortellermessig i 2009, har utnyttelsen av formatet vært mest i kommersiell retning.



I fjor skrev en av nestorene i amerikansk filmkritikk, Roger Ebert, pamfletten «Derfor hater jeg 3D-film» i Newsweek. Der hevder han 3D-film er sløsing med en utmerket dimensjon og kun en måte å få folk til å betale mer for kinobilletter på. Mange av årets 3D-filmer filmer, fra «Pirates Of The Caribbean» via «Conan The Barbarian» til «Smurfene» har langt på vei bekreftet Eberts kritikk.



Selv Pixar har skuffet, i hvert fall kreativt, med «Biler 2», mens Spielberg nylig fikk formatet på veien igjen med Tintin. Når det gjelder å utnytte den ekstra dimensjonen, er likevel «Pina» best så langt. At hovedpersonen plutselig døde under forarbeidet til filmen i 2009 gjør filmen til en annen dans enn planlagt.



Hennes ensemble og Wenders hyller henne, portretterer henne og danser henne i en film som kommer enda lengre inn i dansen enn årets oscarfilm av Darren Aronofsky, «Black Swan». «Pina» retter seg da også enda mer mot et publikum med interesse for dans og bruker 3D-formatet til å skildre bevegelse, kropp og rom, på et vis som knapt er gjort på film før.



Slik bringer den publikum inn i dansen på et vis som kun de beste plassene på operaen kan matche. Filmet teater er vanligvis et skjellsord om film på teatrets premisser. Wenders har klart å lage filmet dans som tjener både dansen og filmen til ære. I en tid hvor de fleste 3D-filmer ser ut som forsøk på å melke formatet, er det godt å møte en filmskaper som evner å danse med det.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus