Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Danser med 3D

Danser med 3D

Wim Wenders hyllest til den tyske koreografen Pina Bausch har den beste bruken av 3D i kinofilm så langt. Endelig utnytter en filmkunstner teknologien til å skape mer dybde.

Ondt blod i Mexico

FILM: «Heli» er en enkel, rystende skildring av en hederlig familie i en småby i Mexico, innhentet av narkokrigens herjinger.

De nære ting

FILM: «Elsk meg» er en film om ungt samliv med flyktige skygger av fortid i drama som lykkes best i spill og foto.

Den gamle mannen og vinden

FILM: Hayao Miyazaki forlater filmen med en udødelig vakker svanesang i «Vinden stiger».

Et liv mot abort

FILM: Dokumentarfilmen «En prest og en plage» om Børre Knudsen skildrer en aldrende stridsmann med større sår fra et liv mot abortlov enn han selv får gitt uttrykk for.

Mang slags kjærlighet

FILM: Nils Malmros' «Sorg & glede» er en vondt god, problematisk, men svært severdig film.

Skikkelig fæl dame

FILM: Visuelt ser oppfølgeren til «300» imponerende ut. 3D og sadistisk kvinne med stål og lær i sentrum tar ikke det stiliserte blodbadet til nye høyder.

Frossenpizza na-na-na

FILM: «Ta meg med!» er en langtekkelig musikkvideovariant av «Hver gang vi møtes» med Eggum og Sivertsen-sanger, i mislykket filmmusikal.

Ballade om en tynn mann

FILM: En musikalsk komedie mer bitter enn søt, om en visesanger og en katt i New York i 1961. Coen-brødrenes «Inside Llewyn Davis» både låter og ser fortreffelig ut.

Herlig hårete svindel

FILM: Årets mest Oscar-nominerte film, «American Hustle», er en velspilt, smart og bemerkelsesverdig frisert svindelhistorie fra 70-tallet

Penisforviklinger

Grotesk, mørk og penissentrert – med innslag av slapstick. «Moebius» bryter nytt land og går opp gamle spor på samme tid.

5

PINA

(Foto: FILMWEB)

Foto: FILMWEB



Film
PINA
Tysk dokumentar
Med: Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal



I et år hvor 3D-film som konsept var i ferd med å stivne bak popkornet i familiefilm og storfilm, viser den tyske veteranen Wim Wenders god kunstnerisk utforsking av formatet. På et tidspunkt hvor 3D-film er i ferd med å bli innhentet av kritisk backlash og tegn på sviktende kommersiell glans, er «Pina» en bemerkelsesverdig, sårt tiltrengt 3D-film for voksne.



Wenders viser en kunstnerisk og fortellermessig bruk av formatet som bør begeistre selv en voksende skare med 3D-skeptikere. Mens påfallende mange 3D-filmer fortoner seg som et alternativ til en tur på tivoli, fortoner «Pina» seg som til et alternativ til en tur i operaen, for heftig møte mellom dans og musikk. 66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise «Pina» utenfor konkurransen i Berlin i år. Hyllesten til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers fått pris.



Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse. Etter at «Up» og «Avatar» løftet 3D-film til nye høyder, kommersielt som fortellermessig i 2009, har utnyttelsen av formatet vært mest i kommersiell retning.



I fjor skrev en av nestorene i amerikansk filmkritikk, Roger Ebert, pamfletten «Derfor hater jeg 3D-film» i Newsweek. Der hevder han 3D-film er sløsing med en utmerket dimensjon og kun en måte å få folk til å betale mer for kinobilletter på. Mange av årets 3D-filmer filmer, fra «Pirates Of The Caribbean» via «Conan The Barbarian» til «Smurfene» har langt på vei bekreftet Eberts kritikk.



Selv Pixar har skuffet, i hvert fall kreativt, med «Biler 2», mens Spielberg nylig fikk formatet på veien igjen med Tintin. Når det gjelder å utnytte den ekstra dimensjonen, er likevel «Pina» best så langt. At hovedpersonen plutselig døde under forarbeidet til filmen i 2009 gjør filmen til en annen dans enn planlagt.



Hennes ensemble og Wenders hyller henne, portretterer henne og danser henne i en film som kommer enda lengre inn i dansen enn årets oscarfilm av Darren Aronofsky, «Black Swan». «Pina» retter seg da også enda mer mot et publikum med interesse for dans og bruker 3D-formatet til å skildre bevegelse, kropp og rom, på et vis som knapt er gjort på film før.



Slik bringer den publikum inn i dansen på et vis som kun de beste plassene på operaen kan matche. Filmet teater er vanligvis et skjellsord om film på teatrets premisser. Wenders har klart å lage filmet dans som tjener både dansen og filmen til ære. I en tid hvor de fleste 3D-filmer ser ut som forsøk på å melke formatet, er det godt å møte en filmskaper som evner å danse med det.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus