forsiden

Danser med 3D

Danser med 3D

Wim Wenders hyllest til den tyske koreografen Pina Bausch har den beste bruken av 3D i kinofilm så langt. Endelig utnytter en filmkunstner teknologien til å skape mer dybde.

5

PINA

Relaterte artikler:

(Foto: FILMWEB)

Foto: FILMWEB

Middelmådig dragemiks

Forslitte grep og retronostalgi i «Peter og Dragen».

Dyktig blind vold

Ekkel, brutal, men effektiv hus-skrekk av voksende talent i horrorfaget.

Absolutt ikke fabelaktig i filmversjon

Frisk britisk tv-komedie fra 90-tallet i seig, overspilt og gammelmodig filmversjon.

Oliver Stones film om Edward Snowden er overraskende mild i formen

Oliver Stones film om Edward Snowden er overraskende mild i formen, med en imponerende Joseph Gordon-Levitt i tittelrollen.

Aksel Hennie har neppe vært bedre enn som Afganistan-soldat i tv-serien «Nobel» som har premiere søndag

Aldri har en stor norsk tv-serie rispet hardere i norsk selvbilde som fredsnasjon. Aksel Hennie har neppe vært bedre på film enn i «Nobel» som får premiere på NRK søndag.

Skuffende middelmådig, med mulig unntak for kinnskjegget til Denzel

Dårlig nyinnspilling av en god nyinnspilling av en udødelig filmklassiker.

Ingrid Bolsø Berdal dreper for fote i høstens største og kanskje beste amerikanske tv-serie

Årets nye storsatsing fra HBO, «Westworld» er en spektakulær, smart blanding av western og sci-fi som vil bli årets store seriesnakkis – med Ingrid Bolsø Berdal i brutal birolle.

Fin norsk familiefilm med psykotante som barnevakt

11-årig allergiker får tante med psykopatiske trekk som barnevakt, i litt annerledes norsk barnefilm og komedie.

Boksemat med De Niro i ringen

God historie, middels film, om en av verdens beste lettvektsboksere.

Strålende kong Haakon i solid norsk storfilm

Jesper Christensen er strålende som kong Haakon i langt på vei imponerende storfilm om konge og regjering rundt 9. april 1940.





Film

PINA

Tysk dokumentar

Med: Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal





I et år hvor 3D-film som konsept var i ferd med å stivne bak popkornet i familiefilm og storfilm, viser den tyske veteranen Wim Wenders god kunstnerisk utforsking av formatet. På et tidspunkt hvor 3D-film er i ferd med å bli innhentet av kritisk backlash og tegn på sviktende kommersiell glans, er «Pina» en bemerkelsesverdig, sårt tiltrengt 3D-film for voksne.





Wenders viser en kunstnerisk og fortellermessig bruk av formatet som bør begeistre selv en voksende skare med 3D-skeptikere. Mens påfallende mange 3D-filmer fortoner seg som et alternativ til en tur på tivoli, fortoner «Pina» seg som til et alternativ til en tur i operaen, for heftig møte mellom dans og musikk. 66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise «Pina» utenfor konkurransen i Berlin i år. Hyllesten til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers fått pris.





Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse. Etter at «Up» og «Avatar» løftet 3D-film til nye høyder, kommersielt som fortellermessig i 2009, har utnyttelsen av formatet vært mest i kommersiell retning.





I fjor skrev en av nestorene i amerikansk filmkritikk, Roger Ebert, pamfletten «Derfor hater jeg 3D-film» i Newsweek. Der hevder han 3D-film er sløsing med en utmerket dimensjon og kun en måte å få folk til å betale mer for kinobilletter på. Mange av årets 3D-filmer filmer, fra «Pirates Of The Caribbean» via «Conan The Barbarian» til «Smurfene» har langt på vei bekreftet Eberts kritikk.





Selv Pixar har skuffet, i hvert fall kreativt, med «Biler 2», mens Spielberg nylig fikk formatet på veien igjen med Tintin. Når det gjelder å utnytte den ekstra dimensjonen, er likevel «Pina» best så langt. At hovedpersonen plutselig døde under forarbeidet til filmen i 2009 gjør filmen til en annen dans enn planlagt.





Hennes ensemble og Wenders hyller henne, portretterer henne og danser henne i en film som kommer enda lengre inn i dansen enn årets oscarfilm av Darren Aronofsky, «Black Swan». «Pina» retter seg da også enda mer mot et publikum med interesse for dans og bruker 3D-formatet til å skildre bevegelse, kropp og rom, på et vis som knapt er gjort på film før.





Slik bringer den publikum inn i dansen på et vis som kun de beste plassene på operaen kan matche. Filmet teater er vanligvis et skjellsord om film på teatrets premisser. Wenders har klart å lage filmet dans som tjener både dansen og filmen til ære. I en tid hvor de fleste 3D-filmer ser ut som forsøk på å melke formatet, er det godt å møte en filmskaper som evner å danse med det.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus