Gå til mobilutgaven
forsiden

Danser med 3D

Danser med 3D

Wim Wenders hyllest til den tyske koreografen Pina Bausch har den beste bruken av 3D i kinofilm så langt. Endelig utnytter en filmkunstner teknologien til å skape mer dybde.

5

PINA

Relaterte artikler:

(Foto: FILMWEB)

Foto: FILMWEB

Godt om unge, kåte menn på college i 1980

Første helga til ungdom på college i 1980 til fascinerende, musikalsk tidsbilde av unge menn i konkurranse om baseball og kvinner.

Rike mødre leker verst

Mødre i tidsklemme gjør opprør og går på fylla i komedie bedre på tidsånd enn mye annet.

Fint om syk mann med hund

Solid spansk feelgood-tragedie om en kreftsyk mann, hans hund og en venn.

Bourne in the USA

Actionsterk konpirasjonsthriller ikke helt på nivå med de beste Jason Bourne-filmene.

Varmt og velkjent

Istid 5 er en rasende fest av referanser og konflikter, satt inn i en kjent og kjær, men enda større ramme. Spørsmålet er om selve filmkonseptet bør bli særlig mye større nå.

En film vi sent glemmer

Sterke skuespillerprestasjoner og en historie som går på livet løs gjør dette til en film vi sent glemmer.

En film som samtidig som går rett inn i terrorismedebatten

Nyansert og ettertenksomt fortalt film som samtidig som går rett inn i terrorismedebatten.

I rus og dus på Island

16-åring må flytte fra storby til sin alkoholiserte far på bygda i solid islandsk oppvekstdrama, som tar noen dristige steg videre.

Intens bombe av en dansk krigsfilm

Intens, god dansk film pirker i underkjent side ved krigshistorien: Da tysk ungdom ble tvunget til å rydde danske strender for miner etter krigen.

Greit animerte kjæledyr

Helt grei affære om kjæledyrenes hemmelige liv.





Film

PINA

Tysk dokumentar

Med: Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal





I et år hvor 3D-film som konsept var i ferd med å stivne bak popkornet i familiefilm og storfilm, viser den tyske veteranen Wim Wenders god kunstnerisk utforsking av formatet. På et tidspunkt hvor 3D-film er i ferd med å bli innhentet av kritisk backlash og tegn på sviktende kommersiell glans, er «Pina» en bemerkelsesverdig, sårt tiltrengt 3D-film for voksne.





Wenders viser en kunstnerisk og fortellermessig bruk av formatet som bør begeistre selv en voksende skare med 3D-skeptikere. Mens påfallende mange 3D-filmer fortoner seg som et alternativ til en tur på tivoli, fortoner «Pina» seg som til et alternativ til en tur i operaen, for heftig møte mellom dans og musikk. 66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise «Pina» utenfor konkurransen i Berlin i år. Hyllesten til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers fått pris.





Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse. Etter at «Up» og «Avatar» løftet 3D-film til nye høyder, kommersielt som fortellermessig i 2009, har utnyttelsen av formatet vært mest i kommersiell retning.





I fjor skrev en av nestorene i amerikansk filmkritikk, Roger Ebert, pamfletten «Derfor hater jeg 3D-film» i Newsweek. Der hevder han 3D-film er sløsing med en utmerket dimensjon og kun en måte å få folk til å betale mer for kinobilletter på. Mange av årets 3D-filmer filmer, fra «Pirates Of The Caribbean» via «Conan The Barbarian» til «Smurfene» har langt på vei bekreftet Eberts kritikk.





Selv Pixar har skuffet, i hvert fall kreativt, med «Biler 2», mens Spielberg nylig fikk formatet på veien igjen med Tintin. Når det gjelder å utnytte den ekstra dimensjonen, er likevel «Pina» best så langt. At hovedpersonen plutselig døde under forarbeidet til filmen i 2009 gjør filmen til en annen dans enn planlagt.





Hennes ensemble og Wenders hyller henne, portretterer henne og danser henne i en film som kommer enda lengre inn i dansen enn årets oscarfilm av Darren Aronofsky, «Black Swan». «Pina» retter seg da også enda mer mot et publikum med interesse for dans og bruker 3D-formatet til å skildre bevegelse, kropp og rom, på et vis som knapt er gjort på film før.





Slik bringer den publikum inn i dansen på et vis som kun de beste plassene på operaen kan matche. Filmet teater er vanligvis et skjellsord om film på teatrets premisser. Wenders har klart å lage filmet dans som tjener både dansen og filmen til ære. I en tid hvor de fleste 3D-filmer ser ut som forsøk på å melke formatet, er det godt å møte en filmskaper som evner å danse med det.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus