forsiden

Danser med 3D

Danser med 3D

Wim Wenders hyllest til den tyske koreografen Pina Bausch har den beste bruken av 3D i kinofilm så langt. Endelig utnytter en filmkunstner teknologien til å skape mer dybde.

5

PINA

Relaterte artikler:

(Foto: FILMWEB)

Foto: FILMWEB

Fabelaktig Harry Potter-spinoff

Masse energi, fantastiske effekter og tablåer skaper topp underholdning for flere enn Harry Potter-fans.

«Høstens viktigste og beste Netflix-produksjon er verken tv-serie eller drama»

Rystende og god dokumentar om hvordan krigen mot narkotika og fengslig av fargede har blitt en slags forlengelse av slaveriet i USA.

Spektakulær skisport uten nummer på brystet

Fantastiske scener på ski og snowboard i spektakulær setting.

Tam heksedans

17 år etter at «The Blair Witch Project» startet «found footage» -bølgen er det på'n igjen. Men denne gangen er det mangelen på orginalitet som skremmer mer enn heksa sjøl.

Bandet som ga oss sugemerke og blåveis

Energisk og fornøyelig, men litt for nærsynt Oasis-dokumentar.

Barneraneren som kom inn fra Groruddalen

«Barneraneren» er interessant både som røft ungdomsportrett fra Norge i dag og som diskutabel dokumentar.

Strålende Isabelle Huppert!

Som en god, feminin fransk Woody Allen-film uten humor, med strålende Isabelle Huppert.

17-åring i sex- og familieklemme

Godt ladet identitetsdrama om arv og miljø med utforskende 17-åring i biologisk klemme.

Dumme menn og troll til kjerringer i Bergen

Danske lykketroll i 3D-animert versjon med artig dubbing og musikalsk frieri til voksne.

Original buddy-komedie om en selvmordskandidat og et lik

Original buddy-komedie om en selvmordskandidat og et lik.





Film

PINA

Tysk dokumentar

Med: Pina Bausch, Tanztheater Wuppertal





I et år hvor 3D-film som konsept var i ferd med å stivne bak popkornet i familiefilm og storfilm, viser den tyske veteranen Wim Wenders god kunstnerisk utforsking av formatet. På et tidspunkt hvor 3D-film er i ferd med å bli innhentet av kritisk backlash og tegn på sviktende kommersiell glans, er «Pina» en bemerkelsesverdig, sårt tiltrengt 3D-film for voksne.





Wenders viser en kunstnerisk og fortellermessig bruk av formatet som bør begeistre selv en voksende skare med 3D-skeptikere. Mens påfallende mange 3D-filmer fortoner seg som et alternativ til en tur på tivoli, fortoner «Pina» seg som til et alternativ til en tur i operaen, for heftig møte mellom dans og musikk. 66-årige Wenders gjorde muligens en tabbe ved å vise «Pina» utenfor konkurransen i Berlin i år. Hyllesten til og portrett av den tyske danseren og koreografen Pina Bausch kunne og burde ellers fått pris.





Som en visuelt blendende blanding av en moderne danseforestilling og en stilisert dokumentar, går filmen inn i dansen, inn i musikken, med en nærmest skulpturell skildring av kropp og bevegelse. Etter at «Up» og «Avatar» løftet 3D-film til nye høyder, kommersielt som fortellermessig i 2009, har utnyttelsen av formatet vært mest i kommersiell retning.





I fjor skrev en av nestorene i amerikansk filmkritikk, Roger Ebert, pamfletten «Derfor hater jeg 3D-film» i Newsweek. Der hevder han 3D-film er sløsing med en utmerket dimensjon og kun en måte å få folk til å betale mer for kinobilletter på. Mange av årets 3D-filmer filmer, fra «Pirates Of The Caribbean» via «Conan The Barbarian» til «Smurfene» har langt på vei bekreftet Eberts kritikk.





Selv Pixar har skuffet, i hvert fall kreativt, med «Biler 2», mens Spielberg nylig fikk formatet på veien igjen med Tintin. Når det gjelder å utnytte den ekstra dimensjonen, er likevel «Pina» best så langt. At hovedpersonen plutselig døde under forarbeidet til filmen i 2009 gjør filmen til en annen dans enn planlagt.





Hennes ensemble og Wenders hyller henne, portretterer henne og danser henne i en film som kommer enda lengre inn i dansen enn årets oscarfilm av Darren Aronofsky, «Black Swan». «Pina» retter seg da også enda mer mot et publikum med interesse for dans og bruker 3D-formatet til å skildre bevegelse, kropp og rom, på et vis som knapt er gjort på film før.





Slik bringer den publikum inn i dansen på et vis som kun de beste plassene på operaen kan matche. Filmet teater er vanligvis et skjellsord om film på teatrets premisser. Wenders har klart å lage filmet dans som tjener både dansen og filmen til ære. I en tid hvor de fleste 3D-filmer ser ut som forsøk på å melke formatet, er det godt å møte en filmskaper som evner å danse med det.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus