MY WEEK WITH MARILYN
Britisk drama
Regi: Simon Curtis
Med: Michelle Williams, Emma Watson, Dominic Cooper, Kenneth Branagh, Judi Dench

Som film om den vanskelige kjemien i og bak kulissene da Englands største skuespiller og USAs største filmstjerne laget film sammen i en engelsk landsby i 1956, er «My Week With Marilyn» tidvis herlig underholdning. Den er spekket med eminente skuespillere og har Oscar-materiale i de to sentrale rollene.

Michelle Williams bekrefter at hun er en av vår tids beste filmskuespillere i den vanskelige rollen som Marilyn Monroe. Snarere enn å være ikonet Monroe gjør hun henne og hun gjør det godt. Kenneth Branagh ble for 20 år siden utropt til Sir Laurence Oliviers arvtaker. Her gjør han en av sine morsomste og beste filmroller i et slags nidportrett av den feirede storheten.

Filmens utgangspunkt og noe av dens sjarm og styrke er at den er fortalt av 23-årige Colin Clark (Eddie Redmaneye) som hadde sin første filmjobb som løpergutt på settet. Han blir også filmens voksende svakhet, etter som hans glansede erindringer tar vel mye plass i en historie hvor kjendisene er best og mest interessante. Med unntak av alltid elskelige Judi Dench blir de andre filmfolkene vel karikerte, mens Monroes daværende ektemann, dramatikeren Arthur Miller er skrevet og spilt som om han tilhører en annen film enn resten av ensemblet.

Regissør Simon Curtis er veteran innen britisk tv, sist aktuell med «Cranford», som i lynne og stil har litt til felles med «My Week With Marilyn». Det har også Richard Linklaters «Me and Orson Welles» (2008), som på lignende vis leverte øyenvitneberetning av filmatisk storhet. Ved å oppsøke bagatellen av en film som Monroe og Olivier faktisk laget i løpet av sitt turbulente samarbeid, «The Prince And The Showgirl» fra 1957, blir det ekstra tydelig hvor gode Williams og Branagh er. Resten av filmen er ikke helt i samme klasse.