80 episoder som ungdommelig politimann satt til å jobbe undercover på high school i tv-serien «21 Jump Street» fra 1987, ga Johnny Depp filmkarriere. Serien ble sendt på TV3 tidlig på 90-tallet i Norge. En av de beste, mest selvironiske scenene i filmutgaven, er når Jonah Hill og Channing Tatum etter politiskolen sendes til et dopspaningsprosjekt med beskjeden: «Vi har resirkulert no dritt fra 80-tallet».
Noe av det beste med «21 Jump Street» er filmens lekne, rufsete omgang med klisjeer og opphav. At det som var en mer uskyldig ungdomsserie på tv, har fått 15-årsgrense på kino, handler nok mer om dop enn vold. Filmen går lenger enn stonerkomedier (moro med lettere rusmidler) ved å gjøre et nytt, lumskt populært rusmiddel, spredd av ressurssterk ungdom, til selvfølgelig komisk del av handlingen.
Til amerikansk overraskelse har «21 Jump Street» blitt en av årets store komediesuksesser. Sannsynligvis fordi filmen mikser vulgærkomedie à la «Politiskolen» med element fra klassisk buddy-film, romantisk komedie og action. Dessuten er et par sentrale skikkelser i ny, bred hedonistisk amerikansk film involvert.
Jonah Hill («Superbad») er både morsom og god skuespiller, selv om rollen som nerdete politimann som lever seg for godt inn i undercoverjobben ikke er av hans beste. Han har også skrevet manus, sammen med Michal Bacall som nylig leverte omtrent like rusa, feststemt rølpeunderholdning i «Project X». Sammen er de om ikke dynamitt, så biljakt, oppkast og fest ut av kontroll. Summen blir en brukbar, men ujevn ungdomsvariant av 2010s gode politikomedie «The Other Guys».
De beste scenene er mye bedre enn filmen som helhet. Selv om det er godbit til slutt, sklir filmen for langt ut. Channing Tatum matcher ikke Hill helt og det blir for mye pliktløp og for mange tråder som skal nøstes opp. De beste scenene rundt to fyrer på rundt 30 som later som om de er 18 viser at filmens grunnidé er god komediemotor. Slutten antyder at vi kan se fram til mer, neste gang fra college.