forsiden

Gripende om Utøya-generasjonen

Før tragedien: Johanne Butenschøn Lindheim(t.v) fra AUF på vei til Utøya i «Til Ungdommen» som følger fire ungdomspolitikere sist sommer, fram mot fjorårets skolevalg. Filmen ble annerledes enn planlagt dessverre, men sterk og severdig, i følge vår anmelder.
(Foto: FILMWEB)

Før tragedien: Johanne Butenschøn Lindheim(t.v) fra AUF på vei til Utøya i «Til Ungdommen» som følger fire ungdomspolitikere sist sommer, fram mot fjorårets skolevalg. Filmen ble annerledes enn planlagt dessverre, men sterk og severdig, i følge vår anmelder. Foto: FILMWEB

Gripende om Utøya-generasjonen

Filmen om fire ungdomspolitikere før, under og etter Utøya er et sterkt generasjonsportrett om ungdommen nå til dags.

5

Til ungdommen

Kari Anne Moe

Henrik Wangberg, Johanne Butenschøn Lindheim, Sana el Morabit, Haakon Veum.

Dokumentar

Norge

Middelmådig dragemiks

Forslitte grep og retronostalgi i «Peter og Dragen».

Dyktig blind vold

Ekkel, brutal, men effektiv hus-skrekk av voksende talent i horrorfaget.

Absolutt ikke fabelaktig i filmversjon

Frisk britisk tv-komedie fra 90-tallet i seig, overspilt og gammelmodig filmversjon.

Oliver Stones film om Edward Snowden er overraskende mild i formen

Oliver Stones film om Edward Snowden er overraskende mild i formen, med en imponerende Joseph Gordon-Levitt i tittelrollen.

Aksel Hennie har neppe vært bedre enn som Afganistan-soldat i tv-serien «Nobel» som har premiere søndag

Aldri har en stor norsk tv-serie rispet hardere i norsk selvbilde som fredsnasjon. Aksel Hennie har neppe vært bedre på film enn i «Nobel» som får premiere på NRK søndag.

Skuffende middelmådig, med mulig unntak for kinnskjegget til Denzel

Dårlig nyinnspilling av en god nyinnspilling av en udødelig filmklassiker.

Ingrid Bolsø Berdal dreper for fote i høstens største og kanskje beste amerikanske tv-serie

Årets nye storsatsing fra HBO, «Westworld» er en spektakulær, smart blanding av western og sci-fi som vil bli årets store seriesnakkis – med Ingrid Bolsø Berdal i brutal birolle.

Fin norsk familiefilm med psykotante som barnevakt

11-årig allergiker får tante med psykopatiske trekk som barnevakt, i litt annerledes norsk barnefilm og komedie.

Boksemat med De Niro i ringen

God historie, middels film, om en av verdens beste lettvektsboksere.

Strålende kong Haakon i solid norsk storfilm

Jesper Christensen er strålende som kong Haakon i langt på vei imponerende storfilm om konge og regjering rundt 9. april 1940.

«Til Ungdommen» er en film verdt å se og diskutere. Fordi den på godt, vondt og unikt vis berører det åpne såret som 22. juli i fjor fortsatt er, for Norge generelt og en ungdomsgenerasjon spesielt.

«Til Ungdommen» har av tragisk årsak blitt en helt annen film enn planlagt. Den har opptak fra Utøya rett før massakren 22. juli. Det er derfor en film om 22. juli også, med idylliske bilder før tragedien, med en resonansbunn som nesten ikke er til å bære. Det er likevel som generasjonsportrett og bilde på Norge før og etter at filmen blir god, varm og viktig.

Regissør Kari Anne Moe skulle lage en dokumentar om skolevalg og ungdomspolitikere. At handlingen og hovedpersonene ble innhentet av 22. juli, gir filmen store utfordringer og noen svakheter. «Til Ungdommen» lykkes dårligst når den virker mest regissert, som i sluttscene med bilder filmen har skapt bedre uten å vise dem, og når rosetoget i Oslo blir musikkvideo med ny låt med en lovende artist.

Det er på alle måter sterkere å se og høre Renate Tårnes synge Åge Aleksandersens «Rosalita» og linja om at «ingen som vil dæ te livs», på øya, før tragedien. Det er som gjør «Til Ungdommen» til en god, sår og overraskende morsom film også, er de fire vidt forskjellige ungdommene i hovedrollene, hvordan de byr på seg selv.

AUF-er Johanne Butenschøn Lindheim får en spesiell rolle, siden hun var på Utøya og filmen gir hennes historie fra øya. Scenen fra fuktig, men idyllisk ungdomsleir, hvor hun kvelden før ringer mora, klager over vått telt, men sier: «Dette overlever jeg altså. Virkelig», er et av øyeblikkene som gir ladet film om tapt uskyld og dyktig ungdom.

Det er grunn til å understreke at de dyktige ungdommene i «Til Ungdommen» også kommer fra Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og Sosialistisk Ungdom. Det er som generasjonsportrett filmen er best, med fotballtrener fra Fremskrittspartiet, muslim fra SV og vordende kommunepolitiker fra Høyre som engasjerte kolleger av en lovende debattant fra AUF.

Så vil noen kanskje spørre om dette hadde vært en god og viktig film om det ikke var for klangbunnen fra 22. juli. I mine øyne er filmens vilje og evne til å gå inn i sin tid et godt nok svar på det. Første del hvor vi blir kjent med personene før udåden, kan virke lang, men den gjør kontrasten mellom hovedpersonene før og etter desto sterkere, særlig når det gjelder Butenschøn Lindheim.

I kontrasten mellom jenta som i starten drømmer om karriere til hun mot slutten virker eldre enn sin storesøster, er «Til Ungdommen» et sterkt, gripende dokument, tross visse svakheter. Ikke så mye en film om Utøya, som om Utøya-generasjonen av engasjert norsk ungdom.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus