Forståelig nok ble Glenn Close Oscar-nominert for sitt spill i tittelrollen i «Albert Nobbs», men det holdt altså ikke til pris (mot Meryl Streep i «The Iron Lady»). Det kan ha sammenheng med at filmen Albert Nobbs ikke når helt fram – til tross for utrolige prestasjoner på mange hold.
Glenn Close selv har gjort en langvarig innsats for å få realisert dette prosjektet etter at hun spilte hovedrollen i en Off-Broadway-produksjon i en dramatisering bygget på George Moores roman, «The Singular Life of Albert Nobbs». Som medprodusent var Clenn Close aktiv i valg av skuespillere og regissør (den ungarske «Mephisto»-regissøren István Szabó var forståelig nok en kandidat). Close er også medansvarlig i manusprosessen og har skrevet filmens konkluderende sanginnslag.
Men det er først og fremst i hovedrollen hun eksponerer sitt særegne talent. I hennes spill blir Albert Nobbs en tragikomisk, Chaplin-inspirert figur, på mange vis en svak skikkelse, men en personlighet med appell. Albert Nobbs er en kvinne som av omstendighetene blir tvunget til å leve i forkledning – som mann. Ellers ville Albert i Dublin på 1800-tallet aldri fått stillingen som butler på et attraktivt hotell. Glenn Close gjør ham til et lysende midtpunkt midt hans beskjedne fremtoning med øyne lysende av ensomhet.
Nå har regissør Rodrigo Garcia gitt miljøet en såpass virkelighetsnær ramme at alle disse person-trekkene, både hos Nobbs og andre, som ikke er hva de gir seg ut for å være, nok ville blitt avslørt ganske fort. Selvsagt er flere av personene tjent med å late som om de ikke gjennomskuer forkledningene, men det blir noe som ikke stemmer her. Så får man heller glede seg over Close og andres spill (også Janet McTeer ble Oscar-nominert) og tenke over replikken fra filmens lege: «Vi er begge forkledt som oss selv».