Gymnaslærer Pedersen

Uten indre jubel

Fredag er det omsider première på filmen hvor en av våre dyktigste filmskapere har filmatisert landets ledende forfatters kanskje mest epokegjørende roman. Og resultatet: tja-a.

Som bilde på en tilsynelatende fjern, men faktisk nær fortid, er «Gymnaslærer Pedersen» et ganske underholdende portrett av Norge på 70-tallet. Måten folk snakker på, hvordan de ser ut og deres tro på og håp om revolusjon i Norge, gjør filmen til et eksotisk glimt inn i en politisk vekkelse som hjemsøkte vårt land.

Er det mulig vellykket å filmatisere Dag Solstads roman fra 1982 om AKP-ungdommen i Norge på 70-tallet? Regissør Moland og manusforfatter Hans Petter Blad har ikke hatt noen lett oppgave i å gjøre film av «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land».

Etter å ha sett filmen med boka på fjern 80-tallsavstand, er det lett å fastslå at filmen ikke funker helt. Da er det lett å skjønne hvorfor den ikke ble tatt ut til filmfestivalen i Berlin.

Vurdert på egne premisser, halter filmen. Gymnaslærerens skjellsettende opplevelser og forsøk på å forklare sin tid passerer revy, uten at filmen løfter det til noe mer enn underfundige snapshots. Ane Dahl Torp gir godt liv til idealisten Nina Skåtøy, mens gymnaslæreren i Kristoffer Joners skikkelse blir tuslende i bakgrunnen, i Larvik, på 70-tallet.

For å se hvordan Moland og Blad har filmatisert romanen, leste jeg den om igjen, etter å ha sett filmen. Med romanen tett på, blir det tydelig at filmen forsøker å ta Solstad på ordet, handlingen på alvor. De fleste replikkene og scenene er samvittighetsfullt forsøkt omskapt til film. Problemet er at det ikke er handlingen som er det store ved Solstads bok. Det er det romanmessige, det litterære. Derfor overvinner ikke filmen fortellerens bekymring i bokas siste setning. Han lurer på om leseren har forstått: «den indre jubel jeg har skrevet denne beretninga i».

Akkurat det er det filmen mangler. Den indre jubelen. Solstads kjærlige distanse, som noen, sannsynligvis misforstått, velger å kalle ironi. Filmen spiller godt på musikk fra Vømmøl og tidskoloritt i mote og stil. Selv om det ikke sykles på vannet (som i boka), forsøker filmen å treffe en tone av at alt kunne skje. Miksen av drøm og virkelighet, fiksjon og dokumentaropptak, blir imidlertid uforløst på lerretet.

Birollene byr på gode typer, fra Stig Henrik Hoffs arbeider til Jan Gunnar Røises student. Vi ler av 70-tallet og AKP-kulturen.

Samtidig forsvarer Ane Dahl Torp idealisten med alt hun har å spille på. På film har det aldri vært mer. Mens gymnaslæreren tidvis ser ut som om han har kledd seg ut, ser Torp ut som om hun faktisk har vært gjennom en vekkelse.

Derfor er det synd at ikke Pedersen er bedre forløst i filmen, synd at ikke filmen i større grad klarer å skildre den indre jubelen som kunne gjort det lettere å leve seg inn i beretningen.

I stedet har det blitt en ganske utvendig film. Som en illustrert versjon av boka har «Gymnaslærer Pedersen» endel for seg. Men der den filmatiserte novellen «Brokeback Mountain» i nesten hver scene, hvert bilde, framstår som film, framstår «Gymnaslærer Pedersen» totalt sett, på halvdistanse mellom bok og film. Ikke dårlig, men ikke godt nok heller.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.