Endret: 07.03.2006 kl. 14:34
En helt spesiell humor ligger i fortellingene om «Svein og Rotta». Den er
ikke alltid like lett å finne igjen i denne filmversjonen, hvor det er valgt
en del underlige løsninger. Hvem som har gjort valgene, er det heller ikke
lett å finne ut av, siden den opprinnelige regissøren, Magnus Martens, ikke
har sitt navn på plakaten.
Noen
fullgod kontakt er det ikke mellom aktørene i «Svein og Rotta», slik de
presenteres her. Iblant mumler de replikkene seg imellom som om de er
engstelig for at tilskueren skal få med seg det som blir sagt.
Forventningene er store og går i en helt annen retning for alle dem som med
begeistring har fulgt Terje Strømdahls utsøkte opplesning av Marit
Nicolaysens bokserie.
Radarparet Svein og
Rotta Halvorsen følges i filmen gjennom hasardiøse besøk blant annet på
skolen og på sykehuset. Det er klart at en rotte som gladelig gnager på
elektriske ledninger og vaskemaskinslanger, blir lite populær. Og noen lett
oppgave er det ikke for niåringen å dressere rotta, men det må til for å
kunne gjøre en god innsats i kjæledyrkonkurransen. Sveins hetterotte er ikke
spesielt oppsatt på å konkurrere, men forstår heldigvis at det er bedre enn
å bli forsøksrotte. Det er mest for de yngste dette, men også de ville nok
ha blitt mer opptatt av historien hvis filmen hadde litt mer av tonen mange
kjenner fra bøkene. Hovedrollene er store oppgaver å legge på så urutinerte
skuldre. Noen av voksenrollene er såpass absurd utformet at det må være ment
som signaler til et publikum med bredere livserfaring.
Diskuter denne saken
Innsendt av Kardemommekroken 13, 23.03.2007 19:44:23
dette er en super film.
Veldig morsom og har både triste og skummle og morsomme sider.en ting er visst: har du penger og har lyst ta turen til nærmeste kino og se på den nye svein og rotta filmen!!!!!!
