Stasi-livet i DDR er udødeliggjort på film i Oscar-vinneren «De andres liv» (2006). Christian Petzold utforsker samme epoke og beslektet tema på en helt annen måte i «Barbara». Filmen fikk fortjent regiprisen i Berlin i år. Den gir et originalt blikk på hverdag bak jernteppet, gjennom to av de beste og mest komplekse rollene du får se i et filmdrama med spenningsmotor på kino i år.
Christian Petzold er en av de dyktigste tyske filmskaperne i generasjonen født på 60-tallet. Han har ikke fått større internasjonalt gjennomslag, før nå, med hans kanskje mest tyske film. Som regissør har han blitt beskyldt for å være kjølig i grep. Her kler stil og fortellergrep historien bortimot perfekt, i østtysk småbydrama fra 1980.
Nina Hoss spiller legen Barbara som ved historiens start ankommer et sykehus i provinsen. Vi får vite at hun har vært i fengsel, er kritisk til DDR og derfor er forvist fra urban fortid i Berlin. Sjefslegen på småbysykehuset forsøker å bli kjent med den utilnærmelige kvinnen. Hun mistenker ham for å rapportere til myndighetene.
Det spesielle med «Barbara» er blikket på hvordan hun ser på livet i DDR, samtidig som vi ser henne og mennesker hun møter utenfra. På finstemt vis, gjennom blikk og småprat, får filmen fram hverdagsparanoia mellom mennesker som ikke vet om de kan stole på hverandre.
I løpet av de siste ti åra, er dette femte gang Nina Hoss gjør bærende rolle for regissør Petzold. Det belønnes rikelig i form av sjeldent vellykket eksempel på at en filmskaper og skuespiller sammen finner et rom som gjør at vedkommende lyser opp lerretet, uten overflødige ord eller fakter, og på forbløffende finstemt vis blir filmen.
Scenene mellom Hoss og legekollegaen, spilt av Ronald Zehrfeld, har nyanser i uttrykket som har blitt sjelden vare på kino. Gjennom å holde tilbake, blir «Barbara» en film som gløder først mot slutten. Til gjengjeld gjør den det til en film å huske. Med utsøkt lydmiks, nesten uten musikk, i skildring av hverdag og mennesker bak jernteppet, er «Barbara» en av årets beste filmer. Om menneskelige forhold under totalitære forhold.
