Etter spillefilmen «Engelen» (2009) er Margreth Olin tilbake i formatet som har gitt henne ry som en av landets mest engasjerte, særpregede filmskapere: Den personlige dokumentarfilmen. «De andre» dokumenterer og kritiserer følger av en av innstrammingene i norsk asylpolitikk fra 2009.

Filmen følger et knippe unge gutter berørt av innføring av midlertidig opphold for enslige, mindreårige asylsøkere, etterfulgt av retur til opprinnelsesland når de fyller 18. «De andre» forteller historien til noen av disse guttene, skildrer dem i asylmottak på Vestlandet og før og etter at de sendes ut av landet.

Olin og hennes kamera viser at de bryr seg om disse guttene. Som et personlig essay rulles historien ut, fra en for noen sikkert provoserende drømmesekvens hvor de unge asylsøkerne kobles mot ungdommene på flukt fra Utøya.

«De andre» preges av en sterk, nesten insisterende vilje til å sette problemer under debatt, med et stort register av virkemidler for å mane fram historier og stemning. I mine øyne fungerer det stiliserte Utøya-anslaget og bruk av stillbilder bedre enn gjentagelser av vannmetaforer med ungdom på åpent hav.

Det sterkeste og beste ved filmen er dokumentasjon av enkeltskjebner og opprulling av historien til de desillusjonerte unge guttene som ifølge en av deres bistandsadvokater er plassert i et slags norsk kjøleskap i påvente av å bli kastet ut når de fyller 18.

Gjennom dokumentasjon av enkeltskjebner og følger av norsk praksis, har Olin laget et essay om en bit av norsk asylpolitikk, snarere enn en såkalt balansert reportasje. Noen vil kanskje savne konfrontasjon med politikere og byråkrater, men det er konfrontasjon med mennesker og deres historier som er hovedsaken her.

Filmens vilje til å løfte fram og fortelle om enkeltskjebner, gjør «De andre» til en ladet film. Den er ladet med engasjement, medfølelse og fortvilelse i forsøk på å se små mennesker i et stort bilde. Selv om Olin ikke legger skjul på hva hun mener, er det flere måter å se disse historiene på. «De andre» er en dristig, ambisiøs dokumentar med vilje og evne til å belyse sitt tema til levende, tankevekkende film.