Noe mer snert og raffinement, bedre plot og et par kvinneroller som ga inntrykk av å være skrevet etter 1960, kunne og burde gjort «Mesterkokken» til en slags «Ratatouille» for voksne. Selv for en som lett lar seg glede av matfilm er det lettere å anbefale Pixars animasjonsfilm fra 2007 enn denne filmsupppa hvor råvarene er langt bedre enn resultatet.
Jean Reno gjør seg godt som stjernekokk i mesterklassen som vil miste restauranten, om han mister en michelinstjerne. Eieren ønsker nemlig å vrake tradisjonell fransk gourmetmat til fordel for såkalt molekylær gastronomi av spansk inspirasjon.
Michaël Youn er 32-årig matnerd, så kompromissløs at han stadig får sparken fra restauranter, og han har lovet sin gravide kone å slutte med mat og starte som bygningsarbeider. «Mesterkokken» er bedre på kjøkkenet enn som gammeldags folkekomedie, med oversminkede Youn som hemmelig superkokk.
Som matkomedie blir filmen et litt plumpt forsvar for gammeldags fransk storhet på gourmetkjøkkenet, med overtydelige spark mot alt som kan virke spansk eller moderne. Større filmatisk kjærlighet til egen matfilosofi, samt typetegning og drama på nivå med råvarene, hadde gjort den tilbakeskuende kjøkkenkomedien med fransk patos lettere å svelge.