Det er elleve år siden Peter Jackson satte ny standard for både fantasy på film og eventyrlig storfilm med dypere bunn, med første film i «Ringenes Herre»-trilogien. Å gjøre tre filmer av Tolkiens murstein av et hovedverk, var et opplagt valg.

Etter å ha sett den første av det som skal bli tre filmer basert på den langt tynnere boka «Hobbiten», er det god grunn til spørre om ikke Jackson har strukket materialet for langt. I hvert fall fungerer «Hobbiten: En uventet reise» med sine drøyt to og en halv time dårligere som film, på egne premisser, enn noen av delene i forrige Tolkien-filmtrilogi.

Mange vil finne mye å glede seg over i første del av «Hobbiten» også. Gjensyn (eller forsyn) med Gandalf, Galadriel, Saruman og ikke minst Gollum vil glede de fleste med et sterkt forhold til «Ringenes Herre»-filmene. Martin Freeman fra tv-serien «The Office» er dessuten perfekt i hovedrollen som Bilbo. Han tilfører filmen en letthet i stil og tone den sårt trenger for ikke å kveles av fjell, dverger og orker i fritt fall.

Det starter frodig og grønt, i Hobsyssel, med en makelig Bilbo som heller vil slappe i hjemmets lune ro enn å la seg lokke ut på eventyr av Gandalf og en gjeng glupske dverger. Det tekniske buzzet rundt filmen, med 3D og dobbelt så høy bildeoppløsning som vanlig, funker greit i de mer episke delene. I animerte actionscener, som filmen har mye av, får grepet troll, orker og andre fantasyfostre til å se flatere og mer kunstige ut.

Det er lite å si på ensemble og scenografi. Når det gjelder landskap blir det i overkant med solopp- og nedgang, med et møte mellom Gandalf, Elrond og Galadriel som nesten koker bort i kitsch. Filmen strekker seg mot tre timer, uten at det er tematikk og utvikling og drama rundt hovedpersonene til å forsvare det.

Mens tv-serien «Game Of Thrones» med stort hell har kombinert fantasyunivers og action med mektig drama, blir det noe endimensjonalt over siste halvdel av denne 3D-filmen. «Alle gode historier fortjener utbrodering», sier Gandalf ved starten på filmen, men jeg er ikke sikker på om det gjelder her og i hvert fall ikke på denne måten.

Vi får mye slåssing i og på fjell, spektakulært nok, men uten at kampen mellom det gode og onde, maktspill eller idédrama gir ekstra dimensjoner. Bilbo får vist at han kan være helt selv om han ikke er sterk eller modig, men det er ikke nok, verken som barnlig eventyr eller brutal 3D-action. «Jeg tror vi har lagt det verste bak oss», sier Bilbo mot slutten. La oss håpe det betyr løft i neste del. Hvis ikke, kan denne ferden bli et gigantisk antiklimaks.

Adressa.no følger premieren i natt.