Den 45-årige estiske filmskaperen Ilmar Raag fikk internasjonalt gjennombrudd med det røffe skole-mobbedramaet «Klassen» i 2007. Fra vanskelig ungdom beveger han seg her til vanskelig eldre kvinne. «En estisk kvinne i Paris» ville originalens tittel blitt oversatt til norsk. «En lady i Paris» låter kanskje mer forlokkende her. Det flytter oppmerksomheten fra den ene hovedpersonen, spilt av estiske Laine Mägi til den andre, spilt av Jeanne Moreau.

Begge er verdt å se, i en film hvor spillet mellom dem er mye av beholdningenn. Mägi ser ut som en estisk parallell til Aki Käurismakis favorittskuespiller Kati Outinen, som voksen estisk kvinne som ved filmens start får jobbtilbud i Paris. Hun forlater snø, fyll og sin nylig avdøde mor til fordel for det som viser seg å være en eksentrisk, vanskelig og livslei diva i Paris.

55 år etter sitt gjennombrudd er 85 år gamle Moreau et syn i rollen som falmende femme fatale, fortvilet over å miste grepet på yngre elskere. Kulturkollisjon mellom et gudsord fra Estland og en diva i Paris gir sårt, menneskelig drama. Skuespillerne, leiligheten og en cafe er viktigste ramme for en film som er best på de små flatene.

De øvrige bildene fra Paris og Estland blir overfladiske til sammenligning. Filmens største kvalitet er bildene den ikke viser, men likevel maner fram, gjennom skuespillernes møte mellom levd liv hos de to kvinnene. Et pleie-drama om en eldre kvinne i en leilighet i Paris låter som en variant av «Amour», men forskjellen er mer åpenbar enn likheten.

Her er mye av poenget at de to personene er ukjente for hverandre. Filmen lar oss bli kjent med dem gjennom deres særtrekk og skepsis.

Filmatisk funker damene bedre enn mannen og byen. På sitt beset er filmen på sporet av tapt tid, med to croissanter, en kopp te og et rynkete ansikt foran en sliten kvinne i en fremmed by.

Kulturkollisjon mellom et gudsord fra Estland og en diva i Paris gir sårt, menneskelig drama, skriver vår anmelder.