Norsk novellefilm med underfundig studie av to mennesker som møtes - med alle odds mot seg.
Endret: 18.01.2007 kl. 14:03
To godt voksne mennesker på vandring over et is- og snødekket vann med et
herlig, hvitskimrende naturpanorama rundt. Mannen går først med iltre
skritt, kvinnen i brudekjole strever med å holde følge et lite stykke bak.
De frosne omgivelsene står i kontrast til de to skikkelsene, som kaver seg
varme.
De to befinner seg så avgjort i et
«Vinterland», og filmen lar bildene tale for seg. Et drama skjuler seg bak
det tilsynelatende harmoniske motivet, som skaper spenning om utviklingen
videre. Dette skjer mot slutten av Hisham Zamans novellefilm, så vi kjenner
forhistorien om paret som forsøker å finne seg til rette i en forvirrende
konfliktfylt verden.
Utsøkt foto (Marius Matzow
Gulbrandsen) i Hisham Zamans novellefilm gir hver scene en egen intensitet,
selv uten dramatiske innslag: En gruppe mennesker som venter i flyplassens
ankomsthall, en bil som glir gjennom vinterlandskapet i Troms, en
bussholdeplass med rød telefonkiosk, en triviell, tom pensjonatresepsjon
osv. Filmen fanger inn det hele med en sindig ro som gjør kommentarer
overflødig. Noen ganger kan det virke litt tafatt; «hva gjør vi nå?» Men det
er også karakteristisk for filmens to hovedpersoner.
De lett absurde åpningssekvensene trekker en umiddelbart inn i historien
(manus Kjell Ola Dahl) om Renas (Raouf Saraj), kurdisk flyktning, som via
video og telefon har funnet sin utkårede Fermesk (Shler Rahnoma) i
Nord-Irak. Nå ventes hun med fly. . .
Det handler mye om kommunikasjon, om telefonkioskene som både kan utrette
mirakler og skape frustrasjon, om en parabolantenne som kan bringe bilder
fra hjemlandet til flyktningene langt der oppe mot nord, om en ordknapp
dialog kurderne imellom og om språkkurs, som kanskje kan gi kontakt med
lokalbefolkningen.
Kulturkollisjonen er et
faktum, men like problematisk er forholdet til fastlåste tradisjoner og
holdninger. Humoren avgir både i historien og i filmen varme og håp om at
motsetningene kan smeltes, men det blir mer raske observasjoner enn
dyptloddende undersøkelser. Skulle ellers bare mangle i en såpass kort film,
hvor ressursknapphet tilsier en nøktern - men i dette tilfellet - effektiv
stil.
