Solid dokumentar om kampen mot terror i forhold til ytringsfrihet og rettssikkerhet. Tett, menneskelig skildring av familien til terroranklaget palestinsk professor i USA.
Endret: 22.02.2007 kl. 10:27
Å sette søkelyset på mulig urett og mennesker i en vanskelig situasjon er et
klassisk utgangspunkt for dokumentarfilm. Line Halvorsen gjorde det med hell
i prisbelønte «Et steinkast unna» og fortsetter fint her. «USA mot Al-Arian»
er en viktig film, fordi den stiller spørsmål ved om de politiske
etterdønningene etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har svekket
ytringsfriheten og rettssikkerheten i USA.
Filmen følger saken til
universitetsprofessoren og palestinaaktivisten Sami Al-Arian, som ble
arrestert i 2003, anklaget for å ha støttet en palestinsk terrororganisasjon
som har stått bak selvmordsbomber i Israel. Line Halvorsens film er ikke noe
bevis på at mannen er uskyldig. Ved å rulle opp saken i stor bredde, med
kommentarer fra både jury og påtalemyndigheter, reiser filmen med kraft og
tyngde betimelige spørsmål om hva som er grunnlaget for det hovedpersonen og
hans familie har gått gjennom de siste fire årene.
Selv
om det er saken, «USA not Al-Arian», som er grunnlaget for filmen, er det
først og fremst blitt en film om hva en slik sak og slike anklager gjør med
den anklagede og hans familie. Tett og godt følger filmen kona og de fem
barna til Al-Arian gjennom prosessen mot den store rettssaken, og i tiden
etterpå.
Filmen har den palestinske familiens perspektiv, men
også anklagene og myndighetenes argumenter får sin plass i historien. Mye av
styrken til filmen er hvordan den skildrer prosessen nedenifra. Dermed
framstår den også fort som det, som en prosess som både kan gi assosiasjoner
til Kafkas bok med samme navn og skildringer av rettssikkerhet i mer
totalitære samfunn.
Ved å gjøre en alvorlig straffesak til et
menneskelig drama, kan man fort beskyldes for å tilsløre hva det egentlig
handler om. Her løftes de menneskelige og politiske sidene fram, mens
anklagene blir hengende i lufta. Et stykke ut i filmen er det mulig å bli
litt irritert over måten filmen gjør saken til et familiedrama på. Etter som
den amerikanske rettskverna maler og saken utvikler seg, forsvarer filmen
likevel grepet, fordi noe av poenget med fortellingen om prosessen nettopp
er måten anklagene blir hengende i lufta på.
Effektiv
bruk av klipp fra amerikansk tv bidrar til å gjøre filmen til en
foruroligende mentalitetsrapport fra Kampen mot terror i dagens USA. Selv om
«USA mot Al-Arian» argumenterer godt for at hovedpersonen ikke er skyldig i
anklagene, er det spørsmålene filmen reiser som gjør den til et viktig
dokument. Ikke om terror, men om rettssikkerhet og ytringsfrihet i ly av
krigen mot terror.
