En av de dyktigste amerikanske filmskaperne de siste 25 åra har proklamert at han trekker seg fra filmbransjen for en periode, delvis i frustrasjon over å vanskelighetene med å få laget denne filmen. Steven Soderbergh måtte til tv-selskapet HBO for å få finansiert «Mitt liv med Liberace». Ved en skjebnenes ironi kommer filmen som hadde amerikansk tv-premiere i mai, på kino i Norge.
«Mitt liv med Liberace» tåler det store lerretet. Den har kjente skuespillere i uvante, utfordrende roller. Michael Douglas og Matt Damon er så dyktige at det ikke blir som å se Jason Bourne ta Gordon Gekko bakfra. Samtidig er det vanskelig å frigjøre seg helt fra filmen som påtrengende demonstrasjon av skuespillere og regissør på stilig besøk i 70-tallets hedonistiske homseskap.
Douglas og Damon skal ha ros for å gi sine karakterer flere dimensjoner enn den ytre rammen med pomp, prakt, sex og forfall kunne forledet til. De første fem minuttene er en briljant demonstrasjon av Soderbergh som økonomisk, dyktig filmforteller. I løpet av få scener etableres epoke, stemning, hovedpersonenes første møte og innblikk i hva de kommer fra.
Totalt sett mangler litt av frekkheten og overskudddet til Soderberghs beste og mest suksessfulle av hans siste filmer, «Magic Mike» (2012). Likevel har «Behind The Candelabra» tre element som gjør den til en attraksjon: Michael Douglas, Matt Damon og den utrolige historien om Liberace.
Filmen skildrer hovedsakelig perioden 1977 til 1984, basert på boka til Scott Thorson (spilt av Matt Damon) om hans forhold til Liberace. Gjennom ham sees entertaineren som var en slags fyrste av Las Vegas med imponerende grep om sine hovedsakelig kvinnelige fans. Det mest utrolige og fascinerende som tidsbilde, er hvordan mange av Liberaces fans åpenbart ikke hadde noen idé om at han var homofil, at han kom ut av skapet først da han døde av aids.
Tidskoloritten funker bedre enn dramaet, som blir mye camp og overflate. Douglas gjør en dristig prestasjon, men han leverer aller mest en dyktig imitasjon av Liberace. Filmen er morsom på en dekadent, tragikomisk måte, mest interessant som bilde av en tid med et skille mellom eksesser og fasade det nesten er vanskelig å fatte i dag.
«Mitt liv med Liberace» lever for så vidt opp til tittelen. Det er likevel Damons ferd fra foster-hjemsgutten som pleier puddelen til Liberace, til å bli stjernens elsker og assistent, før forfallet slår inn, som er filmens tyngste historie. Liberace blir mest en dramadronning med et godt hjerte og forbløffende grep om sitt publikum.