Klassisk love story i solid, velspilt filmatisering med utrolig vakker naturramme.
Endret: 22.03.2007 kl. 14:49
Somerset Maughams treffsikre personskildringer i stemningsfull, eksotisk miljøramme virker selvsagt forlokkende på filmskapere, og «Kjærlighetens slør» («The Painted Seal») er i alle fall kjent i to versjoner før årets i John Currans regi.
I 1934 spilte Greta Garbo hovedrollen, i 1957 Eleanor Parker (da het filmen «The Seventh Sin».) Nå er Naomi Watts moden for rollen som den engelske sosietetsjenta Kitty - ikke uventet etter hennes innsats i «King Kong», og Edward Norton spiller Walter, tilknappet forsker (bakteriolog), så det er en fryd.
Et umake par som likevel blir gift, drar til hans base i Shanghai og et tilsynelatende sorgløst liv i koloniherrenes privilegerte verden på 1920-tallet. Men - under trykket av alt fremmed - øker avstanden mellom de to, og hun søker avveksling i et forhold som hun tror er det store.
Alt fungerer i filmen - men ikke i ekteskapet, så Walter engasjerer seg i kampen mot kolera-epidemien i den sydlige Guanxi-provinsen. I utgangspunktet en slags straffeekspedisjon for Kitty. Men de eksotiske omgivelsene med overveldende skjønnhetsinntrykk og et yrende folkeliv merket av frykt og hat eksponerer nye sider i ekteparets følelsesliv.
Fortsatt er regissør Curran på høyde med romanstoffet formidlet i Stuart Dryburghs utrolige location-bilder supplert med Alexandre Desplats (og bl.a. Eric Satie-) musikk. Det er nesten slik at den overdådige rammen stjeler oppmerksomhet fra kontrastene og konfliktene i innholdet.
Man kunne vente en mer markert vinkling mot aktuelle kulturkonflikter. Etter hvert blir dette for oppskriftsmessig; jeg tror ikke det kunne registreres en eneste overraskelse i løpet av filmens to timer. Likevel er det heldigvis slik at noen sannheter tåler å bli gjentatt - i hvert fall når det blir gjort med slik inderlighet som i dette tilfelle.
