Animert, amerikansk familiefilm i 3D har et skuffende år bak seg, rent kvalitetsmessig. «Frost» er Disneys store, påkostede satsing for sesongen. Den er mer solid underholdning enn virkelig god eller nyskapende familiefilm på nivå med det aller beste fra Disney og Pixar. Ramme og bruk av sanger for å drive handlingen framover gjør at den kan minne litt om 80-90-talls-Disney som «Skjønnheten og udyret» og «Den lille havfruen».

Som sistnevnte er «Frost» (løst) basert på et eventyr av H.C. Andersen. Tilsatt litt girlpower à la «Brave», norsk inspirasjon fra blant annet Røros og Nidarosdomen, samt en avskyelig snømann i form av et snømonster som ser ut som noe fra en isvariant av «Transformers». Som i «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa» trues et lite samfunn av å bli druknet i snø og is. I motsetning til den norske filmen, er det ikke media som står bak, men fæl, gammeldags trolldom.

Filmen slår stemningsfullt an tonen med «Vuelie» av Frode Fjellhem, framført av Cantus. Den dukker opp igjen i finalen, og tilfører filmen mer atmosfære og særpreg enn resten av musikken, som i og for seg er proff nok. Sangene til Robert Lopez og Kristen Anderson-Lopez er faktisk med på å gi filmen noe av det gode, gammeldagse Disney-preget. Sammen med solid norsk dubbing bidrar det til en film mange i kjernemålgruppen vil tåle å se om og om igjen.

Historien handler om to prinsesse-søstre, hvor den ene har spesielle evner. Hun gjør det meste til is, med fare for at det også kan gjelde søsterens hjerte. På vei til avklart søskenforhold og vurdering av prinse-emner møter de snø, troll (som betegnende nok snakker nynorsk!), et reinsdyr og en barsk ung gutt som i samhandling med den yngste prinsessen fortoner seg som en Disney-variant av de norske OL-maskotene fra 1994.

«Frost» kan sees som et morderne eventyr om at det ikke trenger være farlig å være annerledes, selv om enkelte tror det. Sånn sett gir filmen tolkningsmuligheter om identitet og legning. Flere morsomme typer, fine detaljer og en historie som er litt skarpere enn den gir seg ut for, gjør «Frost» til en ganske god, vekselvis moderne og gammeldags Disney-film, som blander amerikansk, dansk og norsk mer effektivt enn helt elegant, til solid familieunderholdning med interessant bunn.