I de nesten to timene med ujevn filmkomedie som utgjør «The Secret Life Of Walter Mitty», er det materiale og sekvenser som burde gitt en av årets beste filmkomedier, i stedet for en ganske grei en. Ben Stiller er en av de beste pinlighetshumoristene i amerikansk film. Han har tidligere vist at han også kan regissere severdig komedie, med «Tropic Thunder» (2008) og «Zoolander» (2001).
Filmen er en slags nyinnspilling av Danny Kaye-komedien fra 1947 med samme navn, som igjen var bygget på en novelle av den amerikanske humoristen James Thurber. Gjensyn med 1947-filmen nylig viste at den har tapt seg kraftig med årene, så det er ikke hellig filmgrunn Stiller trår på. Historien er modernisert og endret kraftig. fellestrekket er en forvokst guttunge i kjedelig kontorjobb med hang til eventyrlig dagdrømmeri.
Tidsriktig spill på nettdating, samt at Mitty ikke lenger jobber med tegneserier, men i bildemagasinet Life som skal nedlegges på papir for å bli nettmagasin, funker ok. Kjemien mellom Stiller og Kristen Wiig som romantisk interesse og kollega på jobben er også god. Så god at det er synd filmen bruker mye av tiden på å sende Stiller på eventyr til Island, Grønland og Afghanistan for å lete etter bladets mytiske fotograf, spilt av Sean Penn.
Som regissør burde Stiller vært hardere med saksa mot seg selv. Om han hadde bygd mer på filmens potensial som romantisk komedie med analog kjærlighet i en digital omstillingstid, ville «The Secret Life Of Walter Mitty» blitt en bedre film, med større hjerte. I et svakt år for amerikansk komedie er den slett ikke dårlig, men den burde og kunne vært mye bedre.
