«Lone Survivor» er filmen Peter Berg hadde så lyst til å lage at han jobbet for minstelønn og takket ja til å først regissere kalkunen «Battleship», bare for å få studioets støtte.
Filmen er bygd opp rundt Operation Red Wings i Afghanistan som i betydning står som en amerikansk parallell til hvordan vi i Norge husker Faryab-trefningene i mai 2010 og veibomben i juni samme år. Både måten Berg angriper filmen på og selve handlingsforløpet minner også om Ridley Scotts «Black Hawk Down» fra amerikanernes mislykkede raid mot General Aidid i Somalia.
Begge er motpoler til de mer dagligdagse og realistiske krigsskildringene, som den Oscar-nominerte dokumentaren «Restrepo». Og som med så mange krigsfilmer sliter de begge i fremstillingen av «de andre». Men «Lone Survivor» roter seg enda lenger inn i patriotismens fallgruver. Berg skulle brukt mer tid i scenene hvor en av soldatene vurdere å kjøpe en hvit hest til sin kommende kone, og mindre på å sette soldatene på hvite hester. Voldsomme actionbruduljer med en realistisk tone og et lyddesign som får deg til å hoppe og vri deg i kinosetet er nok til å skape en severdig film. Men her brytes det hele opp av den ene overpatriotiske montasjen etter den andre, en håpløs strategi om man vil skape innlevelse og engasjement.