Nederlandske Paul Verhoevens andre film på amerikansk, sci-fi-action-filmen «Robocop» fra 1987, er i mine øyene fortsatt hans beste film. Selv med senere storsuksesser som «Total Recall», «Basic Instinct» og «Total Recall» på rullebladet. Satiren og framtidsbildet med effektivisering av bekjempelse av kriminalitet har ikke blitt mindre aktuelt.
Denne nyinnspillingen, som heldigvis ikke er i 3D, med dyktige folk i flere ledd, burde hatt mer for seg. Gary Oldman hever som regel enhver film, den brasilianske regissøren Padilha imponerte med den første, knallharde «Tropa de Elite»-filmen og svenske Joel Kinnaman var en av grunnene til at «Snabba Cash» ble internasjonal suksess.
Dessverre har «Robocop» av i år skuffende lite av originalens vidd og dristighet. Mediesatiren er erstattet av en brølende Samuel Jackson. Skurkene er ganske blasse. Filmen bruker altfor langt tid på å komme i gang, og når den først gjør det, fortoner den seg mer som et dataspill fra vår tid enn susende filmatisk action fra 2028.
For innbyggerne av Detroit kan det være en trøst at byen ser mer imponerende ut i framtiden enn den gjør i dag. Det er noe av det beste å si om en film som skal ha litt ros for å blåse storfilmliv i Michael Keaton igjen. Å bruke robotskjelettet fra en utspekulert god film til utspekulert middels film 27 år etterpå, fortoner seg som filmatisk sløsing med ressurser. Finalen antyder fare for oppfølgere.