Mye kan sies om Zack Snyders «300» (2006), men den ga både gresk historie og Gerard Butlers fysikk et filmatisk uttrykk som vil bli stående. Sjelden har en såkalt «graphic novel» i så sterk grad sett ut som det på film også. «300: Rise Of An Empire» ser ut og låter som et forsøk på å følge opp med mer og kraftigere kost av det samme, tilsatt 3D-effekter og sex. Det siste ført og fremst i form av Eva Green som en slags krigersk, hevntørstig dominatrix, besatt av å gå til sengs med og drepe sin fiende Themistokles, i omtrent den rekkefølgen.
Regissør Znyder fra sist har bare vært borti manus denne gang, med Frank Millers «Xerxes» som basis. Sånn sett er det interessant at Xerxes bare er en biperson i et blodig hevn- og slagdrama til sjøs. Regissør Noam Murro er et ganske ubeskrevet blad, med reklamefilm som tyngste bakgrunn. For elskere av spektakulær, stilisert vold har «300: Rise Of An Empire» mye å by på, over hele spekteret fra hodekuttting til hodekløyving, toppet med blodsprut i 3D, så det nesten ser ut som om blodet kommer ut av lerret. Det visuelle uttrykket imponerer mer enn innholdet, hvor krig mellom persere og grekere med Sparta på sidelinja blir en rotete unnskyldning for spill på stolthet, hevn og sex mellom Eva Green og Sullivan Stapelton.
Hun er blodtørstige Artemisa, han er general Themistokles i den første filmen jeg har sett hvor jeg har grepet meg i å savne Gerard Butler. Lena Headey fra «300» og «Game of Thrones» er en mye bedre skuespiller enn Eva Green, men får nesten ingen ting å spille på. Sjøslagene imponerer i effektbruk. De mange lemlestelsene utnyttes for hva de er verdt i 3D, uten at det på noen måte hever filmen som helhet eller er gjort på et vis som gjør voldsorgien særlig interessant eller god. Som oppfølger er «300: Rise of an Empire» et buldrende eksempel på at mer av alt kan bli for mye av det meste. Stakkars gamle grekere. Moralen her er at de burde satset mindre på demokrati og mer på forsvaret.