Grei start for den store Varg Veum-satsningen, hvor tittelfiguren virker velplassert i perfekte omgivelser.
Endret: 27.09.2007 kl. 11:45
Byen er Bergen, og helten er Varg. Egentlig er vel Varg Veum i Gunnar
Staalesens bøker en nokså frynsete helt av syttitallsmerke, men den
filmatiske oppdateringen til våre dager betyr også en forvandlig - eller
tilpassning av hovedpersonen. Opprinnelig glir han perfekt inn i landskapet
på Bergens skyggeside; nå virker han ganske veltilpasset også de mer
fornemme omgivelser.
Bergen spiller en hovedrolle i Ulrik Imtiaz
Rolfsens filmversjon, og anslaget er storartet med panorama-studier (foto:
Gaute Gunnari) av byen fra sin aller beste side. Staalesens mange lesere vet
at det bak de dekorative fasadene utspilles drama av mer betent karakter, og
«Bitre blomster» gir innsikt i et sosietetsmiljø hvor enkelte også har sine
svin på skogen.
Oppslaget om «ung jente
forsvunnet» er jo som tatt ut av dagsaktuelle avisoverskrifter, og
privatdetektiv Varg Veum, den forhenværende sosialarbeider, trekkes inn i
etterforskingen. At han her kommer i konflikt med politiets arbeid, er i
meste laget etter oppskriften. «Hva gjør du her?» blir en
gjennomgangsreplikk, og Varg får det ikke greit ettersom
politietterforskeren i Bjørn Flobergs innbitte spill virker mildest talt
lite imøtekommende.
Men Varg Veum er en hard negl og spilles
med variasjon og stor innlevelse av Trond Espen Seim, som i mine øyne er et
meget godt valg til rollen. At han ikke snakker bergensk, gjør i hvert fall
ikke meg noe. Seim tar de fysiske utfordringene på strak arm og utfolder seg
med stor vitalitet, selv om det ikke skjules at Varg har levd et hardt liv.
Såpass lite får vi vite om akkurat det, at filmens einstøing får noe av det
gåtefulle hans person skal ha.
Et problem
med «Bitre blomster» er at selve miljøet rundt forbrytelsen, en fabrikk med
skumle kjemikalier i produksjon, domineres av et persongalleri som ikke
faller på plass. Det er instruksjonsfeil når både rutinerte Per Jansen, som
sjefen og sønnene i Anders Dale og Øyvind Grans skikkelser overspilles så
sterkt. Slik blir også Trine Wiggen altfor teatralsk i sin framstilling av
fortellingens kanskje mest kompliserte figur. Framstillingen forklarer i
enkelte passasjer så omstendelig at spenningen svekkes. Men en utmerket Varg
Veum sammen med Bergen og kystlandskapet i herlig overbevisende regnvær
redder helhetsinntrykket.
Diskuter denne saken
Innsendt av Duen FraBergen, 27.09.2007 13:22:08
Det er helt håpløst at Trond Espen Seim er Varg Veum når ALLE ser at han er den perfekte Harry Hole! La heller Helge Jordal ta seg av Varg. Selv om likheten med figuren kan diskuteres.

