Endret: 02.01.2009 kl. 14:59
- Jesus på korset, nå føder venninnene babyer rundt meg som om dommedag sto nær. På tre måneder har de født en hel skoleklasse. Ja, hadde de bodd i distriktet hadde det vært mer enn nok til en hel grendaskole. Mens vi fortsatt er single, barnløse og mikser oss en Tom Collins på lørdagskveldene, har Generasjon X født en helt ny generasjon og kjøpt Skoda Octavia. Mens vi håper på at vi treffer drømmemannen som ligner på Kurt Cobain, har de satt til verden en skokk med unger som konfirmeres allerede i 2023. Foreldrene har sikkert planlagt konfirmasjonsmeny med roastbiff og aspik allerede.
- Jeg tror aspik på festbordet utgår med høye kneløft i 2023. Det hadde vært det samme som om vi skulle hatt syltelabber, vassgraut og barkebrød da vi konfirmerte oss.
- Vi får sikkert ikke barn før vi er 40, og da er de konfirmanter først i 2027. Menneskeheten har sikkert funnet intelligent liv på Venus før den tid.
- Men da er det kanskje blitt mote med syltelabber igjen. Rimelig festmat, noe som nok kommer godt med siden konfirmantkidsa vi avler frem sikkert blir bortskjemte skilsmissebarn som krever et jagerfly i konfirmasjonsgave.
- Med andre ord; vi må finne en far til våre framtidige drittunger, jo før jo heller. Vi må flytte til Oslo. Der er det masse single menn på vår alder. Kjekke karer med gode gener.
- Æsj, i Oslo er det bare sånne snørrhovne art director-typer med trange bukser og sånn moteriktig Quisling-sveis. De er rett og slett for femi og urbanisert for oss fra Trøndelag. Tenk hvor pinlig det blir når mora di serverer ananasbrus og syltelabber første gang hun inviterer sin fremtidige svigersønn hjem, og han får snurpmunn og nekter å spise annet enn økologisk tangpudding og makiruller. Ikke nok med det; det viser seg at fetteren til art director-Christopher du blir sammen med, er Aune Sand. Dermed får sønnen deres også genene fra Aune, og han blir en anemisk liten tåkefyrste av en gutt med trutmunn som bare vil bedrive akvarellmaling.
- Det er tvillingbroren Vebjørn som er maler. Aune er filmskaper, og mest opptatt av å børste sin egen karma og snakke om damer. Uansett så blir jeg glad i ungen min selv om han ligner på Aune eller Vebjørn. Så lenge han arver mitt strålende intellekt.
- Ja, la oss håpe at genmaterialet til Christopher-Aune ikke er alt for hissige på grøten.
