Jeg ser at den svenske punkhelten Thåström skal gjeste

musikktilstelningen Storåsfestivalen i sommer. Og som den

oldegræbba jeg er, får Joakim Thåström - som tidligere var

frontfigur i bandet Ebba Grön - meg til å tenke tilbake på

sommeren som litt opprørsk, vegetarspisende ungdom i dongerijakke

og med en hårmanke som ville ha satt alle medlemmene i Europe i

forlegenhet.

Bestekompisen til den daværende kjæresten min hadde huset for seg

selv den sommerferien. Legeforeldrene var på legekongress i

Tyskland og tok sjansen på å la poden være hjemme alene. For å

sikre seg mot utagerende tenåringssprell hadde foreldrene likevel

hyret inn bestemora som bestyrerinne.

Med hård hånd sørget bestemora for at stekeovnen var nypusset med

Ata hver gudskapte dag og at barnebarnet tok med søppelposen ut

før han gikk på skolen. Det skulle være rent og ryddig i hver

minste krok i den romslige villaen.

Men til tross for sylkvass ordenssans, var både hørselen og

oppfattelsesevnen på vikende front hos bestemor. Det meste som

skjedde i huset etter mørkets frambrudd gikk henne hus forbi. Hun

fikk ikke med seg at barnebarna lot en hel bataljon kjærester og

venner overnatte, at all kaffen som ble brygget, og som

tilsmusset den atablanke ovnen, gikk til store kvanta karsk der

oppe på kvistrommet hvor vi holdt hus og lagde fest. Hun fikk

ikke heller ikke med seg de fulle askebegrene som ble tømt ut av

kvistrommets vindu hver morgen. Hvor det ble av all loffen hun

til stadighet kjøpte inn, fikk bestemora heller aldri svar på.

Når vi som pubertale radikale for full hals sang med på Ebba

Gröns «Hat & blod», fortonet det seg kun som et sus i sivet for

den tunghørte bestemora nedenunder:

«Det är vanlig, jävla fredagskväll

och alla e fulla som as.

Johanna, Per, Johnny och Susanne

väntar alla på Klas».

Sett i ettertid var det kanskje slemt å lure bestemora. Sett fra

en annen side, var det kanskje like greit at hun slapp å plages

med dårlige nerver som følge av vill, drikkfeldig ungdom. For da

foreldene var vel hjemme fra legekongressen kunne hun med myndig

stolthet forkynne at avkommet var holdt stramt i ørene.

Og poden ble belønnet med den største Toblerone-sjokoladen man

kunne oppdrive på flyplassen i München.