Endret: 02.01.2009 kl. 15:00
Våkner opp med et rykk av kirkeklokkene i Nidarosdomen. De fromme skal på gudstjeneste, mens hun med en betraktelig mer flekkete sjel ligger i fosterstilling i Klostergata Borettslag i en ubarmhjertig bakrus. Kroppen er tung som en blåhval. Harehjertet spretter febrilsk bak brystet.
Hvalbiffen tasser lutrygget ut på badet. Ser i speilet. Glemte visst å ta av sminken og linsene da jeg bikket i bingen i natt. Ser ut som en blandings av Glenn Close i «Farlige forbindelser» (når hun innser at trusejeger John Malkovich ikke elsker henne og hun angstbitersk smører leppestift ut over hele ansiktet) og Derrick (da han ble skitlei av de evinnelige mordgåtene i München og fikk enda større poser under gluggene).
Glenn Close forlater badets grelle lys for å finne seg en bokscola i kjøleskapet. Finner bare grapefruktjuice. En svært uheldig erstatning i denne forfatningen. Som å tilby Elvis en fluortablett. Dropper grape og går ut på badet igjen. En iskald dusj får hvalrossen til å føle seg som en sel. Litt mindre blytung og med et åpnere blikk. Cirka fem minutter senere dunster huden dessverre av vodka russian igjen. Og kanskje litt Braastad XO og pils. «Oh, big mama, jeg burde kommet meg ut. I frisk luft. Blant folk».
En snøballs sjanse i helvete. Segner om på sofaen. Fylleangsten har bitt seg fast som ei revesaks: Umulig å komme løs. Føler meg som verdens mest ensomme skapning. Føler meg som romhunden Laika i Sputnik. Overlatt til å dø i en bane rundt kloden.
Vurderer å ringe mamma. Hun er jo glad i meg. Og serverer kjøttkaker i brun saus. Men greier ikke kjøttkaker i dag. Slår på tv-en. Gult lag spiller fotballkamp mot blått lag. Zapper. På TVNorge er det en amerikansk realityserie der to lag med tjukke mennesker konkurrer mot hverandre. Tjukkasen som har slanka seg minst, blir stemt ut. Zapp. Tjukkaskonk er ikke noe oppløftende program for en med flagrende fyllenerver og som stiller seg selv eksistensielle spørsmål under et ullteppe. Som angrer, angrer på at hun drakk.
Sleper meg bort til 7 Eleven. Kjøper tre bokscola og en Grandiosa Full Pakke. Trøkker kroppen full med søppelmat mens dagen er på hell. Heldigvis.
Budskapet blir som følger: For dere unge håpefulle, dere under ymse lavaldre, som hører på Dr. Dre: Don't try this at home. Ikke bli en julebordsamatør. For dere som fortsatt hører på 4 Non Blondes: Det er så altfor seint.
