Jim Stärk er bandet som har tørket støvet av tøddel-tasten på tastaturene i norske musikkredaksjoner. Men det er jo slett ikke det viktigste de har gjort. Da er det viktigere at de mandag kommer ut med sitt første «skikkelige» album, selvtitulerte Jim Stärk.
Dessuten er bandet nominert til to Spellemannpriser til helgen: «Årets Låt» og «Årets Video», begge for «Morning Song». De skal også opptre på showet.
- Det skal ikke stå på lanseringen, nei, begynner vokalist og låtskriver Einar Stokke Fadnes.
- Vi har fått en helt fantastisk start på det nye året med Alarmprisen og to Spellemann-nominasjoner, og uansett om vi får pris eller ikke, så er det jo bare helt perfekt for plateslippet.
Vedder på storsalg
Du kan høre Fadnes smiler i andre enden av røret. De gir ut plata på sin egen lille label Sweet Recordings, og kompaniets ønske om å betale ut kveldstillegg til sine ansatte betyr bare én ting: Denne har de trua på. Fra managementet meldes det om at 29 000 (!) plater er shipet til butikkene.
- Det er helt vilt for en forventning det er til plata. Folk har begynt å vedde på hvor mye den kommer til å selge, flirer Fadnes.
Asbjørn Slettemark skrev i BT at han skulle spise Jim Stärk-plata på direkten på TV2 hvis den ikke solgte over 50 000. Musikksjef i Petre, Håkon Moslet, skrev at han hørte lyden av kassaapparater når han hørte musikken til Jim Stärk.
- Det er klart at det er morsomt å være sånn i fokus, men vi er fornøyd om den selger 20 000 også vi. Poenget for oss er at de som kjøper den, faktisk får noe ut av plata.
- Vi er et household band
I likhet med mange andre klassiske popalbum tikker «Jim Stärk» inn på godt under 40 minutter. Fadnes forteller at det er et bevisst valg.
- De fleste klassiske popalbum er så korte at du ønsker deg mer når det er ferdig. Sånn har vi tenkt på plata vår også. Jeg har hørt den 1000 ganger nå og har lyst til å høre den en gang til. Den eneste låta jeg skipper er «Morning Song», for den har jeg hørt 2000 ganger. Grunnen til at folk tipper Jim Stärk på toppen av salgsstatistikkene er deres brede appell. Morning Song var A-listet på både P1 og Petre, noen som gjør at både bestemor i Harstad og 14-årige Patrick i Porsgrunn har et forhold til bandet. Og ingen av disse kommer til å bli skremt bort av det de får på denne plata.
- Vi liker å si at vi er et household-band. Men for all del; vi er veldig bevisst på faren for å bli for servil og glatt. Vi føler at vi holder oss langt innenfor den streken. Mitt håp er at mange kan finne interessante ting midt oppe i det trygge og jordnære. Litt friksjon som gjør det mer spennende. Jeg føler i alle fall at vi har jobbet oss inn til ryggraden av hva vi er som band. Vi har funnet essensen i Jim Stärk.
Mindre melankoli
Jim Stärk fikk et lite gjennombrudd på Bylarm i Trondheim i 2003. Da var de kjent for å være et melankolsk visepop-orkester. Nå går det litt fortere i svingene og det er mer lys i krokene. The Jayhawks, Todd Rundgren og The Band er sammenligninger som Fadnes absolutt kan leve med.
- Å ja. Det er fint å bli sammenlignet med dem. Jeg kan ikke lyve og si vi opererer helt uten inspirasjonskilder. Og det stemmer at vi har blitt mer up-tempo nå, men samtidig har vi også funnet plass til et par ordentlige pianosvisker. Blant annet «Going Down That Lonely Road» som vi skal spille på Spellemannprisen.
Hvis du nekter å se på TV2 i helgene, kan du oppleve bandet i Storsalen 1. april.
- Det gleder jeg meg voldsomt til. Jeg har faktisk ikke vært inne i den salen, bare hørt mye om den. Vi har spilt på Posepilten og Blæst tidligere.
- Sånn sett er vel overgangen til Storsalen beskrivende for hva som har skjedd med dere det siste året.
- Ja. Det er i grunn det.
