Ikke enden på Israelvisa

Israelvis har ligget brakk siden forrige årtusen. Nå er de tilbake med ny plate, skarpe observasjoner og tonn av selvforakt.

Saken oppdateres.

- Arkitektstudenten definerte det her om dagen, da han sa: " luksusproblemer er også problemer". Der har du Israelvis-effekten.



Låtskriver og frontfigur i Israelvis, Viggo Mastad, har nettopp prøvd å forklare hvorfor deres nye plate heter "The Israelvis Effect". Det handler om utviklingspessimisme, sarkasme og selvforakt.



- Det er ingen tvil om at jeg bearbeider selvforakten min gjennom tekstskrivingen min. Men den er ikke noe handikap i hverdagen altså, sier Mastad tørt. Israelvis var et av 90-tallets viktigste norske band. De turnerte i utlandet og var sammen med Motorpsycho byens independent-helter.



Etter den dypt frequensifiserte "Eurosis" ble det stille, som det heter. Nå er de tilbake, men hvorfor?



- Det passet nå. Vi fant den musikalske formelen nå nylig. Den består rett og slett i at Israelvis er best når vi står i øvingsrommet og føler at, nå, nå er vi Israelvis. Det er derfor vi har strippet ned uttrykket og laget en mer rett fram rockeplate. Mastad er fornøyd med plata. Eller så fornøyd en mann som Mastad kan bli.



- Jeg har ikke fått noen avskyreaksjoner på den ennå, og akkurat nå er følelsen av at vi har mer inne ganske svak. Kanskje jeg blir mer kritisk om en uke og skjønner at heller ikke dette er det ultimate Israelvis-albumet.



Etter å ha spilt inn plata i Nidaros Studio i Trondheim tok de med seg materialet til New York, der de lot Chris Ribando skru på knottene. Ribando har jobbet med bl.a. Fever og The Black Crowes. Kan man høre en Ribond-effekt?



- Nja. Israelvis-effekten er nok sterkere. Vårt lydbilde setter noen klare premisser det er vanskelig å komme unna. Vokalen og gitaren er jo som de er. Det vi var ute etter i New York var en skarpere edge, og det fikk vi.



I dag er albumet i butikkene, men fansen har i noen uker kunne kose seg med videolåta "Leave It Alone".



- Det virker som dere har tatt hensyn til en del viktige rocktrender og latt dere inspirere av Queens Of The Stoneage?



- Ja, men det oppdaga vi først etterpå. Taktarten på "Leave It Alone" minner litt om Queens-singelen. Lydbildet er også litt i den gata der. Stramt og distinkt og med mange åpninger og luft. Jeg vil ikke gå så langt som å si at selv mor kan like det, men det er ikke langt unna.



- Så dagene som heavyrockere er over?



- Vi har aldri vært et heavyband. Det er altfor mange dusteband i den sjangeren til at vi føler oss hjemme der. Vi skreller bort det unødvendige fra sjangeren. Og det som står igjen da er Israelvis.



(Foto: Nils H. Toldnes)

Foto: Nils H. Toldnes

Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?