Gustav den gode

Mange prøvde å sette ord på følelsene. Som vanlig sa Gustav Lorentzen det aller best selv: «Melodien i en forsommernatt – det er meg om 100 år»

Foto: Kjell A.Olsen

Saken oppdateres.

Seks mann bar Gustav Lorentzens kiste ut av Grieghallen. Først gikk de to som kanskje føler aller størst ansvar for å bære Gustav Lorentzens livsverk videre: Sønnen Fredrik med pappas varemerke pianoslipset – og Lorentzens musikalske makker Øystein Dolmen.

Lorentzen er død - musikken lever videre

Kisten ble båret ut til tonene av en av Gustav Lorentzens sanger med aller størst relevans denne triste dagen: «Det er meg om 100 år¿»

Gustav Lorentzen er død. Men musikken hans vil leve videre. Den vil ikke være glemt om hundre år.

Det var en kompakt, flott og hjerteskjærende seremoni familien hadde organisert i Grieghallen fredag formiddag.

Det var opptredener fra gamle kolleger, (Arve Tellefsen spilte Ole Bulls «En moders bønn» etterfulgt av et sitat fra Lorentzens «Eventyret om en melodi»), yngre kolleger (Julian Berntzen spilte en av sine egne sanger), og musikalske hobbyvenner (Marit Voldsæter, Inge Glambæk og Rolf Skogstrand sang en Tom Paxton-låt med Lorentzens norske tekst «Falt meg aldri inn»).

Skremmende treffende

Kjartan Kristiansen og Prepple Houmb i DumDum Boys hadde et spesielt skjebnefelleskap med Knutsen og Ludvigsen – den gjensidige beundringen var nesten grenseløs.

De hadde funnet frem «Hei, det er meg», en gammel DumDum Boys-låt som passet nesten skremmende godt til anledningen:





Alt for tyst uten deg her

Og hinsides trist

Er du langt avsted, eller er du nær

Og hører på

- Da Gustavs kone Alis ringte og spurte om vi kunne spille trengte vi ikke akkurat noen betenkningstid, sier Prepple Houmb.

Det gjorde ikke Arve Tellefsen heller. DumDum og Tellefsen var blant artistene som sist møtte hverandre under den store festen i anledning 25-årsjubileet for «Juba Juba» for noen år siden.

- Da var det en ganske annen stemning enn det er her i dag, sier Arve Tellefsen. - Men tenk så flott at vi fikk gjennomført festforestillingen den gangen!

Det de ikke gikk gjennomført var den planlagte gjenforeningen av «Du milde Mosart»-prosjektet i sommer, og kompanjongene i bakcingbandet Motorpsykkel fikk aldri holdt øvingen før turnevirksomhet i sommer som Lorentzen sendte beskjed om få timer før han døde.

Godhjertet by-mobbing

Selv om Gustav Lorentzen i følge seremonimester teatersjef Bjarte Hjelmeland var «bergenser av overbevisning» og han var det også av fødsel, hadde han aldri kommet så langt som han gjorde om han ikke hadde sine viktigste år i Trondheim og fikk møte Øystein Dolmen. Det er i Knutsen & Ludvigsens ånd at godhjertet mobbing mellom Bergen og Trondheim ble en bitte liten flik også av denne triste seremonien

Bård Ose satte Lorentzens kunstneriske virke i perspektiv, pekte på at Lorentzen i spann med Dolmen har gitt det desiderte viktigst bidrag til norsk barnekultur de siste 40 år.

Gustav den gode

Magne Raundalen snakket om Lorentzens arbeid som goodwill-ambassadør for Unicef, spesielt i arbeidet med traumatisert barn. Lorentzen gjorde et fenomenalt arbeid, med basis i musikks universelle kraft. «Han hadde absolutt gehør, også som medmenneske», sa

Raundalen – og avsluttet med å urope sin venn til Gustav den gode.

Aller mest inntrykk gjorde likevel Bernt Lorentzens tale til sin bror. Han fortalte at alle Gustavs gode egenskaper var på plass allerede da han var liten. Han var klovnen og entertaineren, men også den som så andre.

Fyrlykten og stjernen som lyste

- Gustav kunne slå på festen, han skapte humør og leven med en gang han kom inn i huset. Men han var også den en gikk til for å få hjelp. Det tenkte jeg på da jeg skulle planlegge denne talen. Vanligvis hadde jo Gustav hjulpet meg med sånn som dette, sa Bernt Lorentzen.

- Gustav hadde en medmenneskelig grunnholdning. Og han var fyrlykten og stjerne som lyste for oss. Selv om han er død har ikke lyset slukket. Men selvfølgelig har han sagt alt dette bedre selv sa Bernt Lorentzen og avsluttet med å sitere fra en Gustav Lorentzens aller mest passende tekster denne triste dagen:





En hule uten sjørøverskatt. Det er meg om hundre år.

Lufta i et dekk som er flatt. Det er meg om 100 år.

Men fuglene de synger hver gang det blir vår.

Melodien i en forsommernatt. Det er meg om 100 år.

(Foto: Kjell A.Olsen)

Foto: Kjell A.Olsen

Gikk du glipp av disse?