Endret: 27.05.2008 kl. 13:27
Sjuende far i huset har lenge ligget i vannskorpa for å bli «det nye D.D.E.» -
altså det neste norskspråklige festbandet fra Nord-Trøndelag som tar steget
opp og etablerer seg som en attraksjon på nasjonalt nivå.
Deres debutalbum lanseres ni år etter bandet ble startet, og liveerfaringen
har gjort dem godt.
Det er et trygt og samspilt band med låter som er brynet mot publikum gjennom
mange år og nå kan finne et stort nytt publikum gjennom radiospilling.
Locomotives' Hans-Jørgen Støp har produsert debutalbumet som er gitt en i
forhold til denne sjangeren litt røff og energisk tone. Bandets poprock er
krydret med fele og andre folkemusikkelementer - men skal en sammenligne med
bandets uttalte helter Bruce Springsteen og Tom Petty må en presisere at
Sjuende far i huset er mye snillere og mindre rocka innpakket. Men låten
«Åpen himmel» spilt live vil kanskje være i nærheten?
Bandet har dialekttekster som står seg godt sammenlignet med det meste, og
forholder seg aktivt til samfunnet rundt dem. Ymse spark bak til trendy
Oslo-folk aldri og annet blir ganske forutsigelige, mens tekster i mer
vemodig tone overrasker positivt.
Det er ikke mye sensasjonelt over «Bestemor», men albumet viser et band som
har talent i det de holder på med, som har satt seg sine mål og er i stand
til å nå dem.
Veldig mye på «Bestemor» er perfekt P1-musikk. Det vil si at det er melodiøst
og tilgjengelig for mange. Gjennom radiospilling av enkeltlåter kan
«Bestemor» ende opp som en av de trønderske overraskelser i plateåret 2008.
Rett og slett!
HØYDEPUNKT: «Ukjent terreng», «Sånn som dæ» og «Småruta glass»
