Dempet pop med klassisk tilsnitt på stilsikkert album som likevel ikke føles viktig.
Endret: 24.06.2008 kl. 10:32
Norsk popmusikks flinkis nummer én overrasker ikke så rent lite på denne
plata. Bak et lekkert, Blue Note-inspirert cover er «Army of One» blitt et
dempet, men innsmigrende popalbum der Lind mer enn noen gang utforsker den
klassiske låtskrivertradisjonen fra 70-tallet og enda lenger bakover.
Med sterkt melodifokus og piano som det bærende instrumentet, minner plata
helt klart mye om Elton John og Billy Joel, litt om Cat Stevens, med et par
avstikkere mot tilbakelent Sinatra-crooning. Mye bruk av ukulele (blant
annet på den vellykkede singelen «Scared of Heights») bidrar med løs snipp
og slentrende stemning på et album som lett kunne blitt svulstig med sitt
balladefokus.
Det er godt å høre Lind ta et steg vekk fra nåtidens overlessede poplydbilde,
og i stedet lar melodiene får være både a og å i låtene. Det har sjelden
vært lettere å anerkjenne hans formidable talent som låtskriver med et
sylskarpt popøre. I all den sympatiske lettheten er det imidlertid
vanskeligere å bli overbevist om at dette er noe Lind virkelig brenner for.
Plata føyer seg inn i bildet av en litt kameleonaktig artist som fortsatt
strever litt med å skape et tydelig fingeravtrykk og ståsted.
«Army of One» føles derfor aldri som et viktig album som kommer fra hjertet.
Men det er en jevn oppvisning i stilsikkerhet og grundig, bunnsolid
håndverk, og er kanskje først og fremst en glimrende reklame for
låtskriveren Espen Lind.
HØYDEPUNKT: «Clearly You Are Falling in Love» og «Scared of Heights»
Diskuter denne saken
Innsendt av kurt b, 29.11.2008 10:56:27
Jeg var i studentersamfundet i går på konsert,det var kjempe fin musilkk og god stemning under hele konserten
Innsendt av Astor, 24.06.2008 17:35:23
Ingen grunn til å høre på denne cd'en. Espen Lind har aldri tidligere levert annet enn piss, og de artistene som har vært så uheldige å havne i hans klør har mistet all egenart og blitt borte.
