Endret: 16.06.2009 kl. 19:58
Heldigvis finnes det komponister og jazzmusikere som Morten Qvenlid – som ikke er redd for å inkorporere andre og nye elementer i en sjanger som ofte henvender seg til puristene. For selv om dette er en pianojazztrio, låner musikken stemning fra både prog og pop, og burde derfor ha nedslagsfelt blant flere enn disiplene.
«Whiteout» er gruppas tredje plate og i hovedsak skrevet etter at Qvenlid vant Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris i forfjor. Her beveger trioen seg i et stille landskap, men med episke låter og rom for improvisasjonen. Ofte er musikken minimalistisk på grensen til det meditative, men alltid smakfullt utført og med flere overraskelser underveis. En av disse er et gjesteinnslag fra Qvenlids Jaga Jazzist-kollega Andreas Mjøs som bidrar med sjelfull vibrafon på platas beste låt «Doves dance». Et annet spor å merke seg er «W.A.R.M.» som nettopp har et varmt, poetisk tema som toppes med koring helt mot slutten. Eller vakre «Mother» som har den fineste pianolyden siden Brian Enos «By this river» og en vokal så lav at stemmen heller blir et instrument enn en formidler av ord. Vakkert er det uansett.
Høydepunkt: «Doves dance» og «Mother»
