Etter en nesten forbløffende vellykket tonesetting av Olav H.Hauge treffer Finn Coren mer spredt, men tidvis svært godt også i møte med Bjørneboe.
Endret: 21.10.2011 kl. 14:34
Album
Finn Coren:
MITT HJERTE – DIKT AV JENS BJØRNEBOE
Finn Corens varierte og ambisiøse «I Draumar Fær Du» med tonesetting av 31 dikt av Olav H.Hauge, var i mine ører den mest imponerende norske plata som kom i 2008. Her tar han for seg dikt av (og ett om, av Andre Bjerke) Jens Bjørneboe, i lignende musikalsk setting.
Fra buldrende rock til vare viser, tidvis med forfatteren selv som les som motstykke, er «Mitt hjerte» en mektig dose. At melodiene er skrevet over et spenn på 25 år, tyder på et prosjekt med lang modningstid.
Umiddelbart er det uvant å høre vestlendingen synge riksmål. Av de 19 Bjørneboe-diktene deler han fire med Anne Grete Preus' beslektede album «Fullmåne»(1988). Av disse gjør Coren «Besøk» og «Rosa-sangen» bedre enn Preus, mens hennes tonesetting av «Ynglingen» og «Vise om byen Hiroshima» er bedre forløst som sanger enn her.
Når musikk og lyrikk går opp i høyere enhet som sang, i «Likskjorten», «Søstrene» eller tittelkuttet, viser Coren gevinsten ved begavet tolkning og tonesetting. Det er ikke like mange distinkte sanger her som på Hauge-plata, litt mer stemningsfull musikalsk illustrasjon. Også det kler stort sett tekstene, men det tilfører dem ikke nok til at «Mitt Hjerte» gløder like godt som helhet som i de beste øyeblikkene.
Høydepunkt: «Likskjorten»
