Sjarmerende debutplate som vil overbevise flere enn siklende gitarnerder med musikk grunnfag.
Publisert: 16.04.2004 kl. 12:25
Endret: 16.04.2004 kl. 12:25
Endret: 16.04.2004 kl. 12:25
instrumentalbandet Tuna Laguna har tydeligvis fått orden på sysakene. Vesterålsbandet med base i Trondheim har lenge vist lovende takter på flere av byens scener, men på minialbumet «It's a Fudge» (5 låter på 40 minutter sprenger ep-formatet) har bandet optimalisert uttrykket sitt og overført det til plate - med hell.
Allerede på det duvende og repetitive åpningssporet «Judy Loop» får vi en smakebit på hva det dreier seg om: Enkle motiver tværes ut til lange tema, der dynamikken veksler fra det sarte og vakre til det uhøvla og fandenivoldske. Sakte progrock er kanskje en treffende betegnelse. Litt Jaga Jazzist, men mindre jazzete. Litt Tortoise, men mer rocka. Trekker man trådene enda lengre tilbake, dukker navn som Talk Talk og Pink Floyd (anno «Umma Gumma») opp. Ellers preges plata av skeive taktarter, mye gitarsnacks, jazzete akkordprogresjoner og ikke minst et lydbilde krydret med fiffige detaljer. I det ene øyeblikket framstår de som et groovende rockmonster, i det neste som raffinerte lydskulptører. Og i dette spennet ligger bandets styrke. Skal man først komme med innvendinger, kunne de kanskje strammet inn arrangementet på låtene ytterligere, og spisset uttrykket sitt enda mer. Da hadde de kanskje nådd helt opp. Høydepunkter: «One Who Brings Joy» og «Rhömcke Raff»
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
