Etter det som må ha vært norsk rocks mest vellykkede comeback under Quart-festivalen i 2002, har Turboneger blitt et egenrådig fenomen. Deathpunk og sirkus i intelligent forening, elsket og hatet, og med tre album som har gjort dem større enn de noen gang var på 1990-tallet.
Nå gjenoppstår bandet igjen, med tidligere turbo-supporter Tony «Duke of Nothing» Sylvester som erstatter for Hank Von Helvete og med nykommer Tommy «Manboy» Akerholdt bak trommene – og det låter tøft!
Sylvesters raspende røst kler Turbos uttrykk som denne gangen lener seg på en formel av klassisk rock og egne punkrøtter. Vokalisten gjør dem litt mindre tegneserieaktige, noe som veies opp for i gjenkjennelige tekster med titler som «Tight jeans, loose leash» og «Shake your shit machine» (med tekstlinja «Pass the vaseline…»).
Bandet blir aldri bedre enn i singelen «You give me worms», men den stråler til gjengjeld på karakteristisk vis, med tydelig nikk til The Stooges. I kontante «I Got a knife» og «Hello darkness» dryler de på i det som nok vil bli to livefavoritter, mens melodiske «Rise below» kunne vært et spor fra underkjente «Never is forever» (1994).
De nærmer seg aldri mesterverket «Apocalypse Dudes» (1998), men «Sexual harassment» framstår som bunnsolid og beintøff, med nok turbo til å holde myten og maskinen gående en stund til.