Endret: 12.12.2003 kl. 11:54
førstedamer har hatt hver sine uker på tampen av plateåret. Etter Missy Elliott og Alicia Keys kommer Kelis, og jeg er overrasket over at hun endte opp som min klare favoritt av de tre. Jeg trodde hun hadde gjort sitt, og ikke minst følte jeg at produksjonsteamet Neptunes hadde sine største øyeblikk bak seg. Men her gjør de store ting, blant annet «Trick Me», som kommer til å bli en kanonhit. Allerede har den mer skeive «Milkshake» gjort radio- og listesuksess, og her er det en annen mirakelmann som trekker i trådene, nemlig Dallas Austin. Han har også ansvaret for intro-låten på cd-en, som er en fabelaktig lekende, sensuell sak med alskens lydeffekter som setter en utrolig standard for cd-en. Her er ingenting av den pompøsiteten som preger store deler av hip hop for tiden. Her er krystallskarp produksjon, direkte kommunikasjon, hypnotiske refrenger og en helhet som strutter av energi og selvsikkerhet. Venner som Nas og Raphel Sadique stikker innom, men det er udiskutabelt Kelis som er stjerne.
Høydepunkter: «Stick Up» og «Trick Me»
