CD: Gynts testamente. Slett ikke for alle - men på sitt vis imponerende.
Endret: 03.05.2005 kl. 09:06
Dette er albumet som vil bli stående etter Peer Gynt, den
maksimalistiske trønderske gitarhelt som dro ut i verden for å
spille tre anslag der andre knapt får plass til ett. Jimi Hendrix
avsluttet gjerne konserter med å tenne på gitaren, jeg har sett
Peer Gynt starte konsertene sine med det. Slik er Peer, og slik
er denne doble samlingen. Her er det ikke rom for den
møysommelige stemningsoppbyggingen. Det nærmeste en kan
sammeligne Gynt med i Norge er Marius Müller - en stor bamse som
kjælte varmt med sin gitar. Peer går i krig med sin. Men i disse
18 låtene hører en at det finnes nyanser i dette bildet.
Powertrioen Gynt, Hovik og Fish spiller med autoritet og
inderlighet - og det er både lys og varme i gitarspillet til
Gynt. En slik dose er for mye for de aller fleste - men det er
en del musikalsk snadder her. Musikken er mer enn et alibi for å
spille ekspressive gitarsoloer. Folk som IKKE fikser gitaronani
trenger ikke en gang kaste et blikk i denne retning. Men er du
ute etter en samling til en heidundrende fest med elektrisk gitar
med bluesfundament, er frelsen nær. Og skal du ha én samling med
Gynt er det denne du skal ha.
Høydepunkt: «Tell Me»
Diskuter denne saken
Innsendt av Bjørn Viken, 04.05.2005 10:35:01
Peer er veldig god på gitar han tar av enkelte ganger. jeg har nylig kjøpt cd'n Ten years on the road. Peer er min gitarlærer på skolen og hjemme.
Innsendt av Bjørn Viken, 04.05.2005 10:28:09
Heisann jeg kjenner peer gynt han er læreren min på byåsen vgs. Han e kuul og snill musikant.
